POLITISK KRISE Tekst: SANDRA LILLEBØ Småbyen Halle, en knapp halvtimes kjøretur sørvest for Brussel, ligger badet i høstsolen. Gatene er så stille at man nesten kan høre løvet falle fra trærne. Men roen bedrar: denne søvnige flamske kommunen er midt i smørøyet av en politisk prosess uten sidestykke i belgisk historie. Den 10. juni i år gikk innbyggerne i Halle, samt resten av belgierne, til urnene for å velge sin nasjonalforsamling. Men i skrivende stund, over 170 dager senere, er landet fortsatt uten regjering. Kort sagt bunner dette i konflikten mellom flamlenderne i landets nordlige del og wallonerne i sør som har vedvart med varierende styrke i landets snart 180 år lange historie. – Språkstriden mellom de to landsdelene blir ytterligere komplisert av de underliggende klassemotsetningene, sier Laurent de Briey, som er politisk filosof og underviser ved universitetet i Louvain. Han fortsetter: – Tidligere dominerte den fransktalende overklassen, slik at flamlenderne delvis fant sin identitet i en slags underdog-posisjon. Selv om > BELGIA • 10,5 millio- ner innbyggere, hvorav cirka fire millioner er fransktalende, seks millioner nederlandsktalende og en liten minoritet på under 100.000 har tysk som morsmål. • Monarki under kong Albert II, og ble erklært uavhengig i 1830. Tidligere har landet, eller deler av det, tilhørt Romerriket, Østerrike, Frankrike og Nederland. • I lang tid etter uavhengigheten var de fransktalende dominerende. Etter hvert har det nederlandske språket vunnet fram. • Brussel er en fransktalende enklave i et ellers nederlandsktalende Flandern. De to befolkningsgruppene kjenner ofte dårlig til det andre språket, og man opererer med to separerte medieoffentligheter. denne overklassen nå har slått over til nederlandsk, og det fransktalende Wallonia er langt fattigere, henger følelsen igjen. Klassemotsetninger Men ikke bare henger følelsen igjen: den forsterkes. Dagens krise er på mange måter en naturlig konsekvens av det politiske jordskjelvet som kom på nettopp Louvain-universitetet i 1968: Flamske akademikere truet med å kaste ut sine fransktalende kolleger for å få full språklig dominans. I stedet endte det med at wallonerne selv trakk seg ut, og dannet et helt nytt, fransktalende universitet 30 kilometer unna. Saken veltet den daværende regjeringen, og sørget for at samtlige politiske partier ble delt i to. Partier som egentlig var enige ideologisk, delte seg i en flamsk og en wallonsk del, og det ble innført et nytt valgsystem som sørget for at wallonerne skulle stemme på «sine» partier, mens flamlenderne skulle stemme på sine. Hvilket bringer oss tilbake til Halle. En av de største kildene til konflikt i dagens regjeringsdannelse, handler nettopp om hvem innbyggerne her, og i kommunene rundt, skal stemme på. Brussel, som er en fransktalende enklave inne i Flandern, sørger for et 50 > Fagbladet 12/2007 Scene fra et europeisk fornuftsekteskap «Unionen er vår styrke,» heter det i Belgias nasjonale valgspråk. Men under en ulmende flamsk nasjonalisme er det stadig vanskeligere å få øye på en belgisk identitet. fbaargang2007 fbseksjonKIR