Foto: Scanpix jevnt tilsig av fransktalende innbyggere til de flamske forstedene. Inntil nylig fikk disse fransktalende avgi stemme til «franske» partier inne i Brussel, en ordning de wallonske partiene har kjempet hardt for å beholde. Da det flamske flertallet i regjeringsforhandlingene likevel skar gjennom en votering for å endre denne regelen, forlot de fransktalende partiene bordet, og mannen som ble utpekt som den eneste mulige statsministeren i et splittet Belgia, måtte gå til kong Albert II og innrømme at oppgaven var for vanskelig. Kongen på sin side har oppfordret partene til fortsatt dialog, men i skrivende stund er situasjonen svært spent. Full kontroll For øyeblikket ser det ut til at flamlenderne har alt under kontroll i Halle: All skilting er på flamsk, og det er dét språket som praktiseres i byens butikker og kaféer. – Vous parlez francais? (Snakker du fransk?) våger jeg meg frampå i tobakksforretningen. Innehaveren irriterer seg tydelig over den frampå og attpåtil fransktalende journalisten, men etter å ha forsikret seg om at jeg ikke bor i Flan- dern uten å ha lært nederlandsk, koster han likevel på seg et kort smil og «au revoir». Ond sirkel – I alle koalisjonsregjeringer har det vært en balanse i hvor mange som er representert fra hvert språkområde. Det vi ser nå, er at avstanden mellom partier som i utgangspunktet var like, har blitt veldig store. Systemet er laget for å skape spenninger, sier de Briey. Filosofen mener at belgisk politikk har blitt trukket inn i en slags sentrifugalkraft, hvor forskjellene mellom partiene styrker opinionsforskjellene i > REDD SOLIDARITETEN! I november gikk tusenvis av belgiere ut i gatene for å demonstrere for et fortsatt samlet Belgia. Fagbladet 12/2007 > 47 fbaargang2007 fbseksjonSAM