AKTUELT
Ungdom i faresonen
Krever ung-
domsgaranti
Rapporten «Ungdoms levekår» aktualiserer vårt krav om ungdomsgaranti, sier leder Linn Hemmingsen i Fagforbundet Ungdom.
– Det viktigste for oss nå er å vinne tilslutning til en ungdoms garanti der alle under 25 år har rett til tilbud om utdanning eller arbeid, sier Hemmingsen.
Hun er opptatt av at det offentlige tar ansvar for å forebygge at ungdom blir marginalisert.
Levekårsrapporten fra Statistisk sentralbyrå viser at arbeidsløshet går verst ut over unge mennesker, og ofte fører til svekket helse og dårlige levekår.
Fagforbundets ungdomsleder framholder at boligpolitikken med skyhøye boligpriser rammer de unge ekstra hardt.
– Husbanken må inn for å sikre unge mennesker en rimelig bolig, slår Linn Hemmingsen fast. MoS
Trengs mer
enn 60.000
årsverk
Fagforbundet Ungdom krever en lovfestet rett til læreplass.
En KS-rapport viser at det er behov for 60.000 årsverk innen eldreomsorgen de neste 20 åra.
– Men det er ikke bare innenfor helse- og sosialsektoren det vil være behov for flere ansatte. Arbeidstakerne i kommunene har en høyere gjennomsnittsalder enn resten av arbeidslivet. Kommune-Norge trenger rekruttering på alle felt, og må bli flinkere til å legge til rette for å trekke til seg ungdom, sier Linn Hemmingsen. MoS
Å stå utenfor arbeidslivet gir økt fare for flere levekårsproblemer. Det viser rapporten Ungdoms levekår fra Statistisk sentralbyrå.
Sju prosent av marginalisert ungdom har ikke råd til verken ferie, å spise kjøtt eller fisk annenhver dag eller holde boligen varm. Det er seks–sju ganger høyere enn i befolkningen ellers. Nesten en av tre marginaliserte har ikke råd til å gå til tannlegen, viser en analyse som Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet om levekårene til unge personer mellom 16 og 30 år.
Fokus er lagt på marginalisert ungdom: Unge med svak tilnytning til arbeidsmarkedet, og unge med psykiske helseproblemer.
Rapporten viser at flertallet av ungdom har gode levekår, men noen befinner seg i en marginalisert situasjon.
Hovedtrekk
Noen hovedtrekk i SSB-rapporten er at andelen unge mellom 16 og 30 år minker. Få gifter seg og får barn, og de unge er svært mobile. En av fire avbryter videregående
skole. Det er en økende tendens. Høyere utdanning og yrkeserfa-
ring beskytter mot arbeidsløshet. Arbeidsmarginalisering gir økt fare for flere levekårsproblemer. Unge marginaliserte har dårligere helse og mer usunne levevaner. Flere ungdommer over 18 år siktes og straffes for forbry-
telser. Dårlige oppvekstvilkår henger samen med andelen siktede. Marginalisert ungdom opplever oftere svake sosiale nettverk og ensomhet. Unge er overrepresentert i sosialhjelpsstatistikken. Utdanning og innvandringsbakgrunn virker inn. Av unge enslige forsørgere er mange fremdeles under utdanning, og har svak tilknytning til arbeidsmarkedet.
Uten arbeidsinntekt
Andelen av helt marginaliserte stiger med alder, og ikke-vestlige er mest utsatt, viser rapporten.
Åtte prosent av unge mellom 20 og 30 år står utenfor arbeidslivet.
Kvinner er mer utsatt enn menn – en av ti er uten arbeid. Av ikke-vestlige innvandrere står hver fjerde ungdom utenfor arbeidslivet.
Rapporten viser at mangel på yrkesinntekt er den viktigste grunnen til økonomiske problemer. Det gir seg særlig utslag i betalingspro-
blemer, mangel på goder og dårligere
bomiljø.
Et samfunn for alle
– De fleste klarer seg bra, men noen klarer
seg dårlig. Vi må sikre et samfunn
som er tilrettelagt, ikke bare for de
fleste, men for alle, sa barne- og likestillingsminister
Manuela Ramin-Osmundsen da hun takket SSB for rapporten.
Statsråden understreker at kunnskap er viktig for å kunne målrette tiltak overfor unge som har falt utenfor.
– Denne gruppen er kommet inn i en vond sirkel. Den må vi bryte. Derfor har vi blant annet satt i gang et viktig utviklingsarbeid kalt «unge utenfor» i åtte kommuner. Tiltakene er rettet mot ungdom mellom 15 og 25 år som står i fare for å falle ut av skole og arbeid, opplyste statsråden.
Mobilisere ungdomsressurser
Barne- og likestillingsministeren understreket at ungdom som faller utenfor må fanges opp tidlig for å unngå store personlige og samfunnsmessige konsekvenser.
– Vi må se etter ungdommens egne kvaliteter og ressurser, ikke kun etter problemene. Det handler ikke om å stigmatisere noen. Det handler om rettferdighet. Alle må få hjelp til et godt liv, understreker Ramin-Osmundsen.
Tekst: MONICA SCHANCHE
Illustrasjonsfoto: colourbox.com
28 > Fagbladet 1/2008
fbaargang2008 fbseksjonKIR