SEKSJONSLEDER
Høgskolestudier
På Høgskolen i Hedmark tilbys det nå etterutdanning for barne- og ungdomsarbeidere. Undervisningen er nettbasert, og dermed tilgjengelig over hele landet. Det er lagt opp til at et to års studium mens man samtidig er i arbeid.
Ungdom og Fritid
Vi anbefaler alle som arbeider med ungdom, fritidsklubber, ungdomshus og liknende til å ta en titt på www.ungogfri.no. Fagforbundet har inngått en avtale med Ungdom & Fritid som utgir et eget blad sammen med nettsidene. Avtalen innebærer redaksjonelle bidrag og
Hedmarkingene er ikke alene om et slikt tilbud. Fagforbundet og Universitetet i Agder arrangerer sammen et eget studium tilpasset barne- og ungdomsarbeidere, som er omtalt i Fagbladet tidligere. AH
annonsering. Innspill til tema, kommentarer, spørsmål o.l. kan rettes til seksjonen ved trygve.natvig@fagforbundet.no Det planlegges blant annet en stor konferanse i samarbeid med Ungdom og Fritid for alle som jobber med ungdom. AH
Barnehage-
konferanse
Årets barnehagekonferanse finner sted 31. mars. Program og skjema for påmelding finner dupåwww.fagforbundet.no AH
Barnehagedagen 2008
Barnehagedagen er 8. april 2008. Sett av datoen allerede nå. Mer informasjon finnes på forbundets nettsider. AH
Lærings- og oppvekstmiljøet
Debatten om norsk skole er het om dagen. På nettsiden skolenettet.no finnes masse informasjon om norsk skole. Sidene har egne undersider om lærings- og oppvekstmiljøet. Her finnes blant annet resultatene fra de omdiskuterte Pisa-undersøkelsene.
AH
Kirke
FAG-kirke og gravferd har fått nye medlemmer og består nå av Berit Moss, Per Morten Gaptjern, Eldbjørg Tvergrov, Tom Gill og Johannes Aune. Stortingsmelding om staten og Den norske kirke er utsatt og ventes i februar. Fagforbundet vil særlig legge vekt på ny arbeidsgiverordning for alle ansatte, økt demokrati i kirken og et styrket offentlig gravferdsansvar. AH
FAG-ungdom
FAG-ungdom er godt i gang med sitt arbeid og har med medlemmer som jobber med ungdom både i klubb, ungdomsskole og i oppsøkende arbeid. Gruppa består av Linda Svalrød, Solvår Oppegård, Kristian Ullestad, Evy Kalvøy og Berit Ditmandsen. AH
Skuffende
skoleresultater
Nok en gang har Pisa-resultatene kommet, med dårlige tall for Norge. Norske elever skriver, leser og regner for dårlig, og de kan for lite naturvitenskap. Det er ikke spesielt oppløftende nyheter om norsk skole.
Arbeiderbevegelsen skapte enhetsskolen fordi vi ønsket en skole som skulle favne hele samfunnet. I skolen skulle direktørdøtrene møte arbeidergutta, og de skulle ha like muligheter til å utvikle sine evner og bli hva de selv hadde lyst til. Skolen skulle være med på å binde samfunnet sammen og bidra til sosial utjevning.
METTE HENRIKSEN AAS
«Skolen må rett og slett være et samfunn som tar seg av barna og hjelper dem til å klare seg selv.»
Tanken var god, men dessverre mislykkes skolen nå med noe av det viktigste den skal gjøre. Den norske skolen er blant de dårligste
i Europa til å utjevne sosiale forskjeller. Elever med minoritetsbakgrunn ligger i snitt to år etter norske elever. Enkelt sagt så er den norske skolen et sted hvor elevenes resultater avhenger av hvor mange bøker foreldrene har hjemme. Elevenes bakgrunn bestemmer hvilke muligheter de får. Slik skal det selvfølgelig ikke være.
Svaret er ikke å avskaffe enhetsskolen. Å ha en fellesskole for alle minoriteter, religioner og klasser er et stort pluss for et samfunn. Men vi er nødt til å gjøre en del ting bedre.
Vi lever i et samfunn hvor både mor og far jobber. Det betyr at skolen får et større ansvar for å oppdra ungene. Skolen må rett og slett være et samfunn som tar seg av barna og hjelper dem til å klare seg selv.
Svaret er ikke alltid flere lærere. Det kan være skolebiblioteker, barnevernspedagoger eller en skolefritidsordning av høy kvalitet, høy nok til å fylle noe av den rollen som foreldrene ikke alltid fyller hjemme. Skolen skal gi like muligheter til alle, da må den også fylle flere roller enn bare lærerens. Skolen må se hele mennesket for å gi barna en god start på livet.
38 > Fagbladet 1/2008
fbaargang2008 fbseksjonKIR