ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo    E-POST: barespor@fagforbundet.no Melding om yrkesskade Pålagt overtid? SPØRSMÅL: For tiden er det veldig mye å gjøre på jobben. Samtidig har jeg mye å gjøre privat med mann som jobber på sjøen, og dermed er jeg alene om omsorgen for barna over lengre tidsrom. Dessuten skal vi flytte til annen bolig. Er jeg pålagt å arbeide overtid? Kan jeg selv bestemme om jeg vil ha overtiden utbetalt eller om jeg vil ta den ut som avspasering? Hilde, Tromsø SVAR: Spørsmålet om du kan pålegges å arbeide overtid, er ikke helt enkelt å besvare kort. Jeg tar utgangspunkt i arbeidsmiljølovens regler om rett til å pålegge arbeidstakerne overtidsarbeid. Det er mulig at det eksisterer avvikende regler på din arbeidsplass som er tatt inn i tariffavtale, arbeidsavtale eller i et reglement, men i de aller fleste arbeidsforhold er det lovens bestemmelser som gjelder på dette området. Egentlig er det langt snevrere grenser for anledningen til å pålegge overtidsarbeid enn det mange er klar over. Loven er bygget opp slik at arbeidsgiver kan pålegge overtidsarbeid kun i de situasjoner som er omhandlet i arbeidsmiljøloven paragraf 106. Det er her et krav om at overtidsarbeidet har sammenheng med «et særlig og tidsavgrenset behov» hos arbeidsgiver. I dette ligger flere krav, men generelt er det i alle fall slik at overtidsarbeidet må relatere seg til en situasjon som arbeidsgiver ikke kunne forutse – og det må på et eller annet vis skille seg fra det som er ordinært i virksomheten. Dersom dette vilkåret er oppfylt, blir det neste spørsmålet om du likevel kan motsette deg overtidsarbeid. Om dette har    > SPØRSMÅL: Jeg er ansatt på kjøkkenet i et kommunalt sykehjem. Jeg har vært der i mange år. Først som kjøkkenassistent og deretter som kokke. Jeg tok fagbrev i voksen alder. For tre år siden skulle jeg løfte en tung kjele (ca. 10–12 kg) fra en pall og opp på en benk. Dagen etter fikk jeg store ryggsmerter, gikk til lege og ble deretter sykmeldt i flere måneder på grunn av en påvist prolaps i ryggen. Hendelsen ble den gang ikke meldt som yrkesskade. Noen har fortalt meg at det hadde vært lurt. Skulle skaden ha vært meldt, og hvilke rettigheter hadde jeg så hatt? Lise SVAR: Når det på en arbeidsplass skjer en skade eller ulykke som medfører medisinsk behandling eller fravær, skal skaden/ulykken alltid meldes til Nav. Dette for å sikre den skadedes rettigheter etter folketrygdlovens bestemmelser angående yrkesskade. (Det er et eget meldeskjema. NAV 13-07.05.) Særbestemmelsene ved yrkesskade går ut på at man får dekket utgifter gjennom trygden til behandling av selve skaden, utgifter til fysikalsk behandling som skyldes skaden eller ande utgifter som følge av skaden. Eventuell uførepensjon for yrkesskade er også høyere enn vanlig uførepensjon. Det er Nav som avgjør om skaden/ulykken godkjennes som yrkesskade. Det er ikke sikkert din skade hadde blitt godkjent som yrkesskade av Nav. Det skal være en plutselig og uventet ytre påkjen- ning eller belastning som ligger utenfor rammen av en ordinær arbeidsprestasjon. En kink eller forstrek- ning under bæring eller løfting i sin alminnelighet godkjennes ikke med mindre det har skjedd noe ulykkesartet. For eksempel hvis du sklir under løftet og plutselig får en kink i ryggen, kan det hende skaden blir godkjent. Men hvis du «bare» løfter som vanlig og får vondt i etterkant, blir skaden ikke godkjent. Kolbjørg Øyen, bedriftsfysioterapeut, spesialist i helse- og miljøarbeid MNFF Salg av leilighet og arveavgift SPØRSMÅL: Jeg har en leilighet som jeg ønsker å selge til min sønn. Er det noen regler for hvor mye jeg må selge den for, og kan dette få skattemessige følger for meg eller min sønn? Vennlig hilsen Kirsti SVAR: Dersom sønnen din skal kjøpe leiligheten og unngå såkalt arveavgift, må leiligheten selges til markeds pris. Det betyr at prisen må ligge opp mot det du ville fått for leiligheten dersom du hadde solgt den på markedet. Snakk med en eiendomsmekler der du bor for å få en verdivurdering av leiligheten. Dette er som regel gratis. Du kan også velge å selge til en lavere pris, men da regnes forskjellen som arv. Sønnen din kan motta 250.000 kroner i arv uten at han må betale ekstra skatt. Det betyr at du kan selge leiligheten for 250.000 kroner under markedspris uten at likningen hans endres. Uansett hvilken pris du velger, kan det være lurt å snakke med ditt lokale likningskontor slik at du ikke får noen overraskelser i etterkant. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i SpareBank 1 Gruppen Fagbladet 1/2008 > 25 fbaargang2008 fbseksjonKON