Illustrasjon: Solberg Production/StatoilHydro > VINDKRAFT Bunnfast vindkraft: Vindturbiner som er fundamentert på havbunnen ned til ca. 30 meter. Finnes flere steder i Nord- og Vest-Europa, blant annet i Danmark. Flytende vindkraft: Flytende vindmøller som skal lokaliseres på dypt vann. Det finnes foreløpig ingen i dag, men norske Hywind har fått 59 millioner kroner for å lage et demonstrasjonsanlegg. Også norske Sway ligger teknologisk langt framme, men har ikke fått tilsvarende støtte. Potensialet for offshore vindkraft er ifølge forskerne på 14.000 TWh. Det gjør at Norge i framtida kan bli en stor eksportør av ren kraft. tanke på vind, og havbaserte vindmøller vil heller ikke komme i konflikt med andre interesser, slik vi har sett med store vindmølleparker på land, sa Undeland på Fagforbundets energikonferanse. – Vi trenger en nasjonal strategi for å følge opp utviklingsarbeidet. Det ville være for galt om vi solgte det enorme vindkraftpotensialet til utlandet på billigsalg. Et framtidig energieventyr må ikke bare få lov å blåse bort, sa Tore M. Undeland. Det er ikke bare vindkraftselskaper som vurderer å flytte eller har flyttet utenlands, ifølge Teknisk Ukeblad: • Hammerfest Energi har flagget ut sitt planlagte tidevannskraftverk til Skottland. • Fred. Olsen har valgt Storbritannia framfor Karmøy for sitt planlagte bølgekraftverk. • Statkraft og svenske SCA har varslet en storsatsing på utbygging av sju vindparker i Västernorrland og Jämtland. Bølgekraft Professor Johannes Falnes ved NTNU er i likhet med Undeland bekymret over de dårlige rammebetingelsene til forskning og utvikling av ny ren energi. Falne har i mange år vært en av verdens ledende forskere innen bølgekraft, og han mener den norske kysten er svært velegnet for denne typen energiutvikling. – På slutten av 70-tallet trodde jeg på en regulær utbygging av bølgekraft innen 1990. Slik gikk det ikke, og de synkende tilskuddene til dette arbeidet mener jeg må ta hovedskylden for at vi ikke er kommet så langt, sa han på forbundets konferanse. Han viste forskjellige metoder som er utviket for å utnytte bølgene, og avlivet også myten om at det er de store bølgene som gir kraft: – Det er de små bølgene som ruller hele tiden som er nyttige for oss, de andre er bare farlige, sa han. Falnes mener myndighetenes tilskudd til å utvikle alternativ energi må justeres opp til nivået det hadde på slutten av 70-tallet, og så økes derfra. – Vi har fortsatt mange oppgaver som må løses, også innen bølgekraft. Nye komponenter må utvikles, og vi kommer til å være avhengig av at flere fagmiljøer samarbeider. Men i bunnen for alt dette må det ligge et økonomisk fundament, sa Johannes Falnes. – Må få støtte – Fagforbundet ser verdien i å forske på framtidig energi, sa leder i Seksjon samferdsel og teknisk, Stein Guldbrandsen. Han understreket at dette må gjennomføres som offentlig forskning med nasjonal styring til beste for fellesskapet, etter modell fra utbyggingen av vannkraft og oljeutvinningen i Nordsjøen. – Derfor er det viktig at denne forskningen får den støtten som er nødvendig, både økonomisk og politisk, sa Guldbrandsen. 34 > Fagbladet 1/2008 fbaargang2008 fbseksjonSAM