TEMA TARIFFOPPGJØRET – Uansett ligger vi såpass lavt at vi blir tapere med prosentvise tillegg, sier de. – Penger er dessuten ikke alt. Hvis det er én sak som er viktig under årets forhandlinger, så er det retten til heltid. Den må tariffestes i dette oppgjøret. Det vil i seg selv gjøre noe med lønnsforskjellene mellom kvinne- og mannsdominerte yrker, og det vil bidra vesentlig til at kvinner i helsesektoren får muligheter til en lønn de kan forsørge seg på, mener de. – Deltidsstillingene kom på en tid da samfunnet så annerledes ut enn i dag. Den gangen var det vanskelig å få barnehageplass, og SFO var ikke oppfunnet ennå. Behovene for å jobbe deltid er ikke lenger de samme, og det er det på tide at både offentlige og private arbeidsgivere tar inn over seg, mener Hartløfsen, som har en 75 prosent stilling og Bjørndal, som har en 85 prosent stilling. Begge mener også at det er på tide å gjøre noe med tilleggene for ubekvem arbeidstid for dem som jobber i pleie- og omsorgssektoren. Slik situasjonen er nå, er det vanskelig å fylle opp ekstravaktene på kvelder og helger fordi den ekstra betalingen ikke står i forhold til innsatsen. – Bedre for fagarbeidere Alle tre jobber på Solborg bo- og aktivitetssenter i Ski kommune i Akershus. Mange av dem som jobber her har gjort det i 20–30 år. – Det viser vel at pleie- og omsorgs- sektoren har trivelige arbeidsoppgaver som vi ansatte opplever som meningsfylte, sier alle tre. – Selv trives vi godt med arbeidet, men betingelsene er så dårlige at dette ikke er noe yrke vi vil anbefale til andre, sier Hartløfsen og Bjørndal. Med bedre betingelser mener de derimot at yrket er noe mange ville ha funnet seg godt til rette i. «Slik lønnssystemet er nå, synes jeg ikke jeg har fått den uttellingen jeg fortjener etter fire års utdanning.» Svend Jørgen Martinsen, kokk Bedre lønn, høyere ulempetillegg, rett til heltid og karrieremuligheter i form av lønnsmessig uttelling for videreutdanning, er det som skal til, mener de. Det ville hevet statusen og gjort sektoren mer attraktiv. Svend Jørgen Martinsen er også opptatt av at det skal lønne seg å ta en fagutdanning. Som kokk har han to års skole og to års læretid. Etter ti år i yrket vil han tjene 15.000 mer enn en assistent, og den forskjellen er for liten, mener han. – Jeg synes alle bør oppfordres til å ta en utdanning og få et fagbrev, blant annet ved å bruke lønnssystemet som en ekstra motivasjon og gulrot. Slik lønnssystemet er nå, synes jeg ikke jeg har fått den uttellingen jeg fortjener etter fire års utdanning, sier han. Vil ikke stigmatiseres Likelønnskommisjonen har foreslått en pott på tre milliarder kroner for å heve lønnsnivået i kvinnedominerte yrkesgrupper. Et «kvinnefrontfag» er også et forslag som har vært lansert. Hanne Bjørndal og Marianne Hartløfsen mener problemstillingen er viktig, men de er redd for å bli stigmatisert som en gruppe som ikke kan snakke for seg selv. – Kanskje det finnes andre mulig- heter også, mener de. – En løsning kan være å jobbe aktivt for å heve alle som jobber med eksempelvis pleie og omsorg. Selv om en og annen mann vil bli med på lasset, vil det absolutt monne på likelønnsstatistikken, mener Svend Jørgen Martinsen. – Et godt tiltak kan jo være å fjerne forskjellen mellom skift og turnus, sier han. – Selv rakettforskere må jo slite med å skjønne hvorfor de skal ha forskjellig lønn. Tarif foppgjøret 2008: • 5. mars startet det første tariffoppgjøret i privat sektor. Dette kalles frontfagene. Siste frist for å bli enige i frontfagene er 2. april. Da vil vi vite om det ligger et resultat på bordet eller om det blir streik. • 7. april starter forhandlingene i de to store tariffavtalene for Fagforbundets medlemmer: Spekter og KS. Frist for å bli enig i KS-sektoren er 30. april. • Det blir som regel brudd i KS-området, og da sendes oppgjøret til mekling. Meklinga finner sted i midten av mai. 12 > Fagbladet 3/2008 Illustrasjonsfoto: Ilja Hendel, Scanpix fbaargang2008 fbseksjonHEL