SEKSJONSLEDER Plogspiss Fagforbundets Seksjon helse og sosial (SHS) skal nedsette en arbeidsgruppe for ansatte innen barnevern, både statlig, kommunalt og privat. Ansatte i behandlende yrker knyttes til SHS, mens ansatte som driver forebyggende, eller som arbeider med ordinær utdanning, tilhører Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO). Dersom medlemmer er ansatt hos mer enn en arbeidsgiver innen en region eller kommune, skal det opprettes et koordineringsledd. En representant for fagforeningen eller fylkeskretsen skal lede koordineringsleddet. Forbundet legger opp til at koordineringsleddene har faste møter med kompetansesentrene.    KES På stedet hvil Aksjon Rehabilitering og habilitering ble, etter noen måneders press på Helse- og omsorgsdepartementet, invitert til en dialogkonferanse. Her møtte representanter fra bruker- og arbeidstakerorganisasjoner samt private tjenesteleverandører. Statssekretær Arvid Libakk lovte økt oppmerksomhet og politisk engasjement på området. – Departementet har gode intensjoner, men uten oversikt over behov og eksisterende tilbud, er jeg redd det kommer lite ut av løftene, sier Hermann Albert som representerte Fagforbundet på møtet.Han mener staten må undersøke hvilke behov de ulike pasientgruppene har for rehabilitering. Departementet må også kartlegge hvilke tilbud som fins på de ulike områdene.    KES Sjukehusene har et ansvar Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut Oppdragsdokumentet til alle landets regionale helseforetak. Her pålegges spesialisttjenesten å bidra til at det blir etablert tilstrekkelig antall læreplasser «med et særlig fokus på ambulansearbeiderutdanningen og den nye helsefagarbeiderutdanningen». – Vi håper dette hjelper, sier Kjellfrid T. Blakstad, leder i Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS). Hun betrakter årets oppdragdokument fra departementet som en innskjerping av sjukehusenes plikt til å opprette læreplasser. – Ingen helseforetak skal ha dispensasjon fra oppdragdokumentet, understreker hun. – Vi tolker også kompetansekravene til opplæringa slik at alle helsefagarbeidere skal ha gjennomført en del av læretida i sjukehus. Og da må sjukehusene opprette tilstrekkelig antall læreplasser, mener Blakstad.    KES Flere stipend I fjor ble det utbetalt over 18 millioner kroner gjennom Fagforbundets stipendordning. Nesten 3500 medlemmer, de aller fleste innen Seksjon helse og sosial, fikk nyte godt av denne i løpet av 2007. Medlemmer kan søke om opptil 12.000 kroner for å ta utdanning, videreutdanning eller yrkesfaglige kurs.    KES Klinisk fagstige SHS utvider ordningen med klinisk fagstige. Norsk Helse- og Sosialforbund, og siden Fagforbundet, har hatt ordningen med klinisk fagstige for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere siden 2002. Heretter skal ordningen gjelde alle yrkesgruppene fra videregående skoles nivå som har autorisasjon.    NFH Vidunderlige nye verden I tegneserier og på film har de eksistert lenge, i industrien har de gjort jobben i årtier. Nå mener KS at robotene kommer til å flytte inn i eldreomsorgen i løpet av noen år. Men har de egentlig noe der å gjøre; robotene? Svaret er ja. Men det er ikke hele svaret. Vi trenger 250.000 flere ansatte i omsorgssektoren i løpet av de neste par tiårene. Robotene kan støvsuge, slik at du får tid til å koke en kopp kaffe og høre hvordan pasienten har det. Det er en hjelp vi kan trenge i årene framover. Vi i omsorgssektoren løper fort, vi klarer ikke å løpe for 250.000 til. Derfor er alt som kan bidra til at vi kan konsentrere oss om å gi omsorg, varme, tid og trygghet et kjærkomment tilskudd. Det KJELLFRID T. BLAKSTAD «Alt som kan bidra til at vi kan konsentrere oss om å gi omsorg, varme, tid og trygghet er et kjærkomment tilskudd.» skal vi ta i mot med åpne armer. Men alle som har sett Charlie Chaplins «Moderne tider» vet at maskiner ikke bør mate mennesker og at muttere ikke kan tygges. Vi skal derfor ha respekt for at robotene inviteres inn til folk på deres premisser. Så lenge vi kan gjøre mer og bedre er det bra, men hvis kaldt metall erstatter varme hender, er det fare på ferde. Da vil teknologien bare skape større utrygghet og mer distanse mellom pleier og pasient. Alle vet at teknologi kan misbrukes. Vi ser allerede eksempler i eldreomsorgen på at teknologi brukes slik at personlig frihet og menneskelig kontakt begrenses. Derfor er det viktig å ha klart for seg at det ikke er teknologien sjøl som står for misbruket. For de ansatte i omsorgssektoren gir dette nye utfordringer. Jobben vår kommer i større og større grad også til å innebære å være ombud for pasientene våre. Kravet til en sterk etisk ryggrad kommer til å øke. Derfor er det viktig at vi utdanner folk med etikk- og teknologikompetanse. Fordi avanserte maskiner krever avanserte helsearbeidere. At maskinene endrer seg, endrer ikke grunnsteinene i faget vårt. Menneskelig kontakt, omsorg og trygghet kan aldri erstattes av roboter. 46 > Fagbladet 3/2008 fbaargang2008 fbseksjonHEL