ENGSTELIG: Ingeborg Eilertsen fylte nylig 100 år. Om nettene er hun overlatt til seg selv. Sønnen Harald Eilertsen håper politikerne tar til vettet. Taksameterhjelp til sengs Drosjeeier Jan Eilertsen er beboernes redningsmann om de trenger hjelp i sene nattetimer. – Jeg mangler medisinsk kompetanse, beklager drosjeeieren som har hatt alarmberedskap for kommunen siden 1993. Drosjene blir oppringt når alarmen går fra en beboer ved eldresenteret. Den som er på vakt drar ut for å sjekke hva som egentlig har skjedd. Jan Eilertsen har egentlig sagt opp avtalen for et år siden, men så langt har det ikke kommet på plass noen annen ordning. Så Eilertsen fortsetter å rykke ut når det er behov. – Det er et ansvar jeg ikke har lyst til å ha, rett og slett. Denne jobben burde kompetente personer utføre – gjennom en kommunal vaktordning, argumenterer Eilertsen. I utgangspunktet hadde Eilertsen bare ansvaret for innbyggere som bodde hjemme i sin egen bolig, men som av ulike årsaker hadde trygghetsalarm. Da nattevaktsordningen ved Nygårdsjøen eldresenter ble fjernet, innlemmet kommunen også alarmene ved senteret i alarmberedskapen. En atskillig eldre, og mer redusert gruppe personer, kom dermed under Eilertsens vern. – En tilfeldig drosjesjåfør er jo ikke opplært til å ta slike avgjørelser. Det kan være svært årsaker til at alarmen går. Jeg har møtt pasienter med diabetes som har føling. Jeg har måttet måle blodsukkeret, og forsøkt å få i vedkommende mat for å komme til hektene. nattevakt senteret forteller om flere episoder der folk har ramlet om. Alarmen går på sykehjemmet, som igjen varsler drosjesjåføren. Sykehjemmet ligger 36 kilometer unna. – Men hvilken medisinsk vurderingsevne har drosjesjåførene? Skal de bare hjelpe beboeren opp i senga, eller skal de bestille medisinsk hjelp? spør Sølvi. Harald Eilertsen mener situasjonen antakelig er verst for de ansatte. – At dere kommer på morgenen og ikke vet hva dere møter – om folk har dødd i løpet av natta. Eller om de har rotet seg ut, og vandrer tynnkledd rundt i området. Helseløst medisinsk ansvar Leder Herdis Johansen forteller at når beboere er syke, er det mulig å få inn en nattevakt. – Det har også hendt at det har vært så kraftig uvær at hun som jobbet om kvelden ikke ønsket å forlate beboerne, men valgte å ligge over i stedet. – Men hvem er det som skal vurdere om folk er så syke at de trenger noen til å være her om natta, er det doktoren, de som jobber her, eller drosjesjåføren, undrer Harald Eilertsen. Garantert forsvarlig Både rådmann Øystein Johansen og ordfører Walter Pedersen skjønner at de eldre føler usikkerhet, men må vurdere tjenestetilbudets effekt opp mot kostnadene. – Det viktige her er at tilbudet er forsvarlig – og det er det, fastslår rådmann Johansen. Kommunen har to eldresentra og fast nattevakt i turnus på begge vil koste én million kroner årlig. Ordførereren viser til at kommunens fagpersoner på helse- og sosialsaker aldri har signalisert bekymringer. – Med eldrebølgen valgte vi å bygge et nytt sykehjem. Nattevaktordningen på Nygårdsjøen eldresenteret var midlertidig, og skulle avvikles når det nye sykehjemmet var ferdig. Det som er kinkig, er at når man har bygd opp en tjeneste, så er føles det alltid urettferdig når man tar bort det som er innarbeidet, forteller Pedersen. Hvis en person ved Nygårdsjøen blir så skrøpelig at han eller hun trenger døgnkontinuerlig tilsyn, må vedkommende flytte til sykehjemmet. – Vår kommune har 2050 innbyggere. Det gir seg selv at mer enn ett døgnbemannet sykehjem i kommunen er uaktuelt og for kostbart, sier rådmann Johansen i Gildeskål kommune. Fagbladet 3/2008 > 15 fbaargang2008 fbseksjonKIR