AKTUELT Best på arbeidsmiljø Kvalsund betaler Ansatte uten formell utdanning i Kvalsund kommune i Finnmark får dekket utgiftene til fagutdanning. – Vi gir permisjon med lønn, stipend og vi dekker kursutgiftene for våre ansatte, sier personalrådgiver Rita Dreyer, i til Finnmark Dagblad. Det vi bidrar med, får vi tilbake mange ganger på lang sikt. – Kommunen får mer kompetente medarbeidere, og det blir lettere å beholder dem.    KAS Varsku om overgrep Gro Hillestad Thune er ute med bok om overgrep innen psykiatrien. – Eg har ikkje samvit til å halde dette for meg sjølv, seier ho til Dag og Tid. Hillestad Thune er advokat og tidlegare medlem i Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Ho understrekjer at boka ikkje må lesast som ein dom over norsk psykiatri generelt. – Eg presenterer unnataka, seier ho og legg til at ho ynskjer å syne at det vert gjort overgrep som er så alvorlege at dei strir mot norsk lov.    KAS De 26 ansatte ved hjemmetjenesten i Brevik fikk nylig Porsgrunn kommunes miljøpris på 50.000 kroner. Enheten har drevet et systematisk sammensveiset gjeng, og at de har liten gjennomtrekk. Annette Rød og Janne Katarina Dalen peker også på sammenhengen mellom godt arbeidsmiljø og lavt fravær. FORNØYD: Hjemmetjenesten i Brevik får positive tilbakemeldinger fra brukerne og 50.000 kroner fra Porsgrunn kommune. HMS-arbeid som i løpet av ett år har resultert i en nedgang i sjukefraværet på ti prosent. Virksomhetsleder Tove Gerner sier til Porsgrunn Dagblad at enheten preges av at de ansatte er en – Vi ler mye, og samarbeidet fungerer utmerket, forteller de til lokalavisen.    KAS Dobbelt så mange hjelpepleiere Bevegelse fra hjertet Pilotprosjektet Bevegelse fra hjertet har fått økonomisk støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet. Det er Kirkens Bymisjon som sammen med to bevegelsesveiledere fra Den norske Balletthøyskolen, som skal gjennomføre prosjektet ved to sjukehjem i Oslo i år. Gjennom bevegelse fra hjertet skal ansatte, pårørende og frivillige lære å bruke bevegelse som metode i omsorgen for mennesker med demens.    KAS På danske og finske sykehus er sjansen for å møte en hjelpepleier nesten dobbelt så stor som på norske sykehus. Spekter har kastet blikket på profesjonsgrensene i våre naboland. – Andelen hjelpepleiere ved danske og finske sykehus er bortimot dobbelt så høy som den er på norske sykehus, sier Lars Erik Flatø, direktør for samfunnskontakt i Spekter. – Et annet særtrekk er at personelltettheten på sykehusene sett i forhold til befolkningen, er betydelig høyere i Norge enn i de andre landene. Dette gjelder særlig leger og sykepleiere, sier han. Flatø understreker at det er altfor tidlig å trekke bastante konklusjoner av funnene så langt, men fastslår at ulikhetene ikke lar seg forklare ut fra strukturelle forskjeller mellom Norge og de andre landene. Derfor vil Spekter gå videre i materialet, med spesielt blikk på profesjonsfordelingen på sykehusene. – Vi tror at mye av løsningen på bemanningsproblemene ligger i en bedre organisering av yrkesgruppene i sykehusene, sier Flatø. Leder for Seksjon helse og sosial i Fagforbundet, Kjellfrid T. Blakstad, imøteser Spekters videre utredning om temaet: – Vi ser en systematisk utstøting av grupper med utdanning fra videregående skoles nivå. Slik kaster sykehusene ut kompetanse, og det er tragisk å se på at dette skjer uten at noen griper inn. I departementet henviser de til at det er opp til helseforetakene å prioritere bruken av personalet, og her blir dette delegert til avdelingsnivå. Der sitter sykepleieren, og de vil ha mer til sin egen profesjon, sier seksjonslederen. – Når Spekter nå tar til orde for en kritisk gjennomgang av arbeidsfordeling mellom profesjonene i sykehusene, synes vi dette er et positivt initiativ, sier Kjellfrid T. Blakstad. Tekst: SIDSEL HJELME Fagbladet 4/2008 > 29 fbaargang2008 fbseksjonHEL