DEBATT > SYKEHUSREFORMEN Hvor blir det av alle sykehus- milliardene? I mars måtte helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad komme til Stortinget og redegjøre for tilstanden i helseforetakene. Endeløse oppslag om kutt, nedskjæringer, krise og truede lokalsykehus har igjen preget avisforsidene. For en gjennomsnittlig avisleser må det fremstå som fullstendig absurd at Norge aldri har brukt mer penger på helse. 85 milliarder kroner brukte vi på sykehusene i fjor. Det er 35 milliarder mer enn i 2002. Hva er det med helsesystemet vårt som gjør at underskuddene bare vokser? I fjor fikk de regionale helseforetakene et samlet underskudd på 2,6 milliarder kroner. Siden staten tok over styringen av sykehusene i 2002, har underskuddet nådd 9,2 milliarder. Er vi ute av stand til å drive sykehus på en forsvarlig måte i dette landet? Flere enn meg må ha satt morgenkaffen i vrangstrupen da vi i et intervju i Klassekampen før jul kunne lese professor i forvaltningsøkonomi ved Høgskolen i Hedmark, Bjarne Jensen, som hevdet at disse underskuddene er konstruerte og egentlig bare eksisterer på papiret. Han påpeker at underskuddene er en følge av det nye systemet for regnskapsføring som ble innført med helsereformen! Kan det være mulig? Underskuddene skyldes først og fremst at avskrivninger på bygg og anlegg føres som utgifter, selv om dette ikke er faktiske utgifter som sykehusene har, sier Jensen. Han mener det tidligere offentlige økonomistyringssystemet ville betydd et netto overskudd på 3,3 milliarder kroner for helseforetakene i perioden 2002–2006. Hadde man brukt regnskapsprinsippene fra kommunene, hadde sykehusene kun gått med underskudd ett av årene siden 2002, sier professoren. Det er grunn til å se nærmere på hvor disse regnskapsreglene kommer fra. Spesialrådgiver i LO, Fanny Voldnes, har i flere innlegg forklart hvordan internasjonale regnskapsregler for offentlig sektor utarbeides av Den internasjonale revisorforeningen IFAC, uten offentlig deltakelse. Reglene bygger på regelverket for private, børsnoterte selskaper. To norske revisorer deltar i dette arbeidet, som finansieres av IFAC selv, sammen med IMF, Verdensbanken og to amerikanske banker. Det er ikke urimelig å spørre seg om motivasjonen. Bjarne Jensen er bekymret for at den folkevalgte kontrollen med velferdstjenestene forsvinner. To tillitsvalgte ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) gir i et leserinnlegg et eksempel på hvor galt avskrivingsreglene kan slå ut: UNN solgte i 2006 en eiendom på Senja. Salgssummen endte på 600.000 kroner. I regnskapet stod eiendommen oppført med en verdi på 24,5 millioner kroner. Den regnskapsmessige verdien minus de 600.000 fra salget av eiendommen, gjorde at de fikk et minus på 23,9 millioner i regnskapet. Resultatet – eller konklusjonen på transaksjonen – blir at UNN ikke klarer å forvalte sin kapital fordi det regnskapsmessig ender opp med et større underskudd på årsregnskapet for 2006. Hadde ikke sykehuset vært underlagt regnskapsloven, ville dette bildet sett helt annerledes ut, med en inntekt på 600.000 kroner. Sykehus skal selvfølgelig forholde seg til budsjetter. Men det er grunn til å rope et kraftig varsku når kravet om balanse blir umulig å nå og fører til brutale nedskjæringer på grunn av avskrivingsregler tilpasset et næringsliv som har maksimal avkastning som mål når kapital plasseres. Det kan knapt finnes noen som mener at profitt er et meningsfylt mål når man bruker penger på et sykehusbygg. Hvorfor er disse reglene innført? Regnskapsreglene i helseforetakene er del av et større økonomistyringsprosjekt. «Fra forvalt- ning til forretning» kalles det av Senter for statlig økonomistyring (SSØ). Nå står resten av forvaltningen for tur. Både et pilotprosjekt i ti statlige virksomheter og vurdering av nye regnskapsregler for kommunene dreier seg om å ta i bruk regnskapsregler fra privat sektor. Det er på tide å begynne å rope. Marianne Marthinsen, stortingsrepresentant, Ap > ORGANISASJON Fagbladet og ny medielov Stortinget vedtok i april lov om redaksjonell frihet i media. Striden om Redaktørplakaten i Fagbladet viser hvor nødvendig det er å få klare lovbestemmelser som sikrer redaktøren frihet til å redigere det redaksjonelle innholdet i massemediene. Utviklingen av forholdet mellom utgiver og redaktør har pågått siden advokater og lærere her i landet fikk i oppdrag fra boktrykkeren å skrive og redigere, særlig fra annen halvdel av 1700-tallet. Redaktørplakaten ble vedtatt i 1953, og dens prinsipp om redaksjonell uavhengighet innebærer at det er redaktøren som har det avgjørende ord når det gjelder beslutninger som angår redaksjonens virksomhet. Innenfor massemediets grunn-    > Indian restaurant    Karl Johans gate 18C    www.jaipur.no • Nyåpnet, fantastisk beliggenhet, sober og moderne • Komfortable priser og høy kvalitetsmat. Forrett: fra kr 49,– Hovedrett: fra kr 99,– Bordbestilling: Tlf: 22 42 53 11 Mob: 450 35 043 Fax: 22 42 53 12    995 88 496    E-mail: post@jaipur.no Fortell hvor du har sett annonsen, så får du en overraskelse! Fagbladet 4/2008 > 49 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2008 fbseksjonSAM