SEKSJON HELSE OG SOSIAL > www.fagbladet.no Ineressert i hva andre gjør innen ditt fagområde? Fagbladet har laget et nettarkiv om spennende kvalitetsarbeid innenfor mange yrkesgrupper. 30> Avslørte seg selv Ansatte ved Kvaløysletta sykehjem i Troms brukte video for å finne ut hvorfor det var så stor uro og mye bråk i forbindelse med måltidene. 32> Morsom kunnskap Seksjonslederen i Vestby tok initiativ til studiesirkel for å redusere bruk av tvang. Nesten hundre ansatte har gjennomført Tvang – helst ikke. 40> STRAM KAR: Gudrun Simonsen deler minner om et kjærestebesøk til Grutøya med hjelpepleier Sissel Granås Eilertsen. Utdanner sine egne Svakheter ved Iplos Innføringen av Iplos (register med data som på en standardisert måte beskriver bistandsbehovet til de som søker om eller mottar kommunale pleie- og omsorgstjenester) er evaluert, og Helsedirektoratet må igjen innrømme at systemet har svakheter. Fagforbundet og flere brukerorganisasjoner har siden før innføringen av Iplos protestert mot deler av ordningen. Enkelte formuleringer i veilederen er allerede endret etter press fra brukerorganisasjonene. Men Helsedirektoratet er fremdeles på kollisjonskurs med organisasjonene. Dette gjelder blant annet om diagnoser skal registreres og rapporteres, noe direktoratet mener er viktig. Fagforbundet og brukerorganisasjonene ønsker i stedet at fokus skal settes på tjenestemottakers behov for bistand. – Det er Helse- og omsorgsdepartementet som skal ta endelig stilling til diagnosespørsmålet, sier direktør i Helsedirektoratet Bjørn-Inge Larsen på direktoratets hjemmeside. Brukerorganisasjonene ønsker også at brukerne skal samtykke før pleie- og omsorgstjenesten innhenter informasjon til Iplos-registeret. Direktoratet på sin side viser til at Iplos-opplysninger registreres med hjemmel i helseregisterloven og at samtykke derfor ikke er påkrevd. Men de erkjenner også at brukerne må få bedre informasjon om hvilke rettigheter de har.    KES Bjarkøy kommune løser sine rekrutteringsproblemer ved å gi utdanningsstipend til egne medarbeidere. – Jeg fikk stipend for å bli hjelpepleier. Etter det fikk jeg fast jobb, anstendig betaling, nye oppgaver og papir på det jeg kan, sier Sissel Granås Eilertsen (42), en av de første som søkte stipend for å ta fagbrev som hjelpepleier i Tromskommunen Bjarkøy. Det var problemer med å rekruttere kvalifisert personale som førte til at kommunen bestemte seg for å satse på egne ansatte. Tilbudet er inntil 20.000 kroner i året til desentraliserte studier, permisjon med halv lønn i studiedagene og fast stilling etter fullførte studier. Til gjengjeld må den ansatte binde seg til å arbeide i kommunen i to år. I 16 år var Granås Eilertsen hjemmehjelp og tilkallingsvikar. – Jeg tok de vaktene jeg kunne få, søkte på faste stillinger, men rakk aldri opp fordi jeg manglet utdanning. I dag er hun hjelpepleier i hjemmetjenesten. Vinn–vinn Mange i pleie- og omsorgstjenesten (PO) har tatt utdanning på denne måten og utgjør nå et kvalifisert og stabilt personale. – Vi så at kvalifiserte utenfra ble her i begrenset tid. Rekruttering koster mye penger og tid. Det har lønt seg å satse på våre egne, sier PO-leder Sissel Fenes. Satsingen dekker de delvis selv, men har også søkt flittig på statlige midler gjennom Kompetanseløftet. – Den økte kompetansen har gjort oss kreative i å utnytte den. Over tid har det ført til flere hele stillinger og høyere prosent i deltidsstillinger, understreker Fenes. Tekst og foto: HJØRDIS PRESTKVERN Fagbladet 5/2008 > 27 fbaargang2008 fbseksjonHEL