GLEMTE HELTER Hjalp seg syke Minst 40.000 mennesker var med på redningsarbeid og opprydning etter angrepene på World Trade Center. Mange har blitt syke, og nå står kampen om å få staten til å ta ansvar for dem. Tekst og foto: KATRINE REE HOLMØY Brannmann Jim Riches var på plass ti minutter etter at det andre tårnet falt den 11. september 2001. Han kjempet for å redde liv i restene av World Trade Center (WTC) tolv timer om dagen, sju dager i uka til området ble stengt i mai 2002. Først i mars fant han kroppen til sønnen, Jim junior, som ble drept da tårnene raste sammen. Nå er Jim senior uførepensjonert. Han gir lufta skylda. Den var tjukk av støv da han kom til det som i dag er kjent som Ground Zero. Riches jobbet uten verneutstyr, men var ikke veldig bekymret: Allerede 18. september 2001 gikk Environmental Protection Agency ut og sa at lufta var trygg å puste i. Det var den ikke. Folk begynte å hoste, hadde trøbbel med å svelge og fikk smerter i bihulene. – Før i tida ble jeg aldri syk, forteller Riches over en kaffe sør i Brooklyn. Han løp hver dag for å holde seg i form, og influensabakterier prellet av. Inntil han begynte å føle seg dårlig i 2005. Legen sa influensa, men Riches merket at det var noe mer. Neglene på fingrene hadde fått et blålig skjær, kroppen verket, og han orket ingenting lenger. Kort tid etter lå han i koma. Lungene hans hadde kollapset. Riches overlevde, mer eller mindre mirakuløst. Men han er fremdeles syk, fordi han i måneder pustet inn giftige rester av bygningene som raste. Målinger viser at lufta inneholdt 400 giftige kjemikalier, blant annet asbest, som blandet seg med sementstøvet. Riches var brannmann i 31 år før han ble syk. Nå må han stole på at rettighetene han har gjennom fagforeningen holder ham med pensjon og medisiner i årene som kommer. Han kan ikke jobbe lenger, og tar medisiner to ganger daglig. > ETTERVIRKNINGER • Over 40.000 hjelpearbeidere og andre ble utsatt for basisk støv og giftige kjemikalier. • I starten var helseplagene hoste og bihuleproblemer, så fikk mange kroniske og dødelige lungesykdommer. Nå rammes stadig flere av kreft. • 40 prosent av dem kan mangle helseforsikring. • Det anslås at det trengs 272 millioner dollar i året for å få på plass et tilfredsstillende helseprogram. 50 > Fagbladet 5/2008 fbaargang2008 fbseksjonKIR