FULLVERDIG JOBB: – Jeg ser ikke først og fremst på meg selv som funksjonshemmet. Det aller meste ligger i hodet ditt, sier servicemedarbeider Kenneth Bendiksen. – Gjør som Fauske – Arbeidsgiverne ser ofte rullestolen, blindestokken og funksjonshemningen, ikke mennesket. De ser problemene, ikke mulighetene, mener Jarl Ovesen, assisterende generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Veldig mange funksjonshemmede blir møtt med negative holdninger og fordommer. På tross av et historisk godt arbeidsmarked, er det fortsatt vanskelig for funksjonshemmede å komme inn døra til arbeidsmarkedet. Dermed får de ikke sjansen til å vise seg fram. Ufrivillig trygdet – Flere må gjøre som Fauske. Det er nettopp gjennom sommerjobber og traineestillinger en del får prøve seg, sier Ovesen. Av de 335.000 uføretrygdete, er det mange funksjonshemmede som er ufrivillig trygdet. Den forrige arbeidskraftundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå, fra andre kvartal i fjor, viser at 46.000 funksjonshemmede ønsker å komme i jobb. – Når arbeidsmarkedet er som det er, og funksjonshemmede likevel ikke får jobb, sier det litt om hvor stor denne utfordringen er, mener Ovesen. Mer aktive kommuner Ovesen krever at det offentlige tar et større ansvar for å skaffe funksjonshemmede jobb. Staten hadde en toårsplan om at 5 prosent av alle nyansatte skulle være funksjonshemmede. Selv om de, men endte opp på 2,4 prosent, viste de likevel en vilje til å prøve. Og når staten kan gjøre det, må vel også kommunene kunne prøve, oppfordrer Jarl Ovesen. sjonshemmede tildelt servicekontoret og biblioteket tilgjengelighetsprisen. Kontoret har teleslyngeanlegg for folk med dårlig hørsel, blindetegn på skiltene og en bryter på veggen for å åpne døra. Det er nesten ingen jobber han ikke kan gjøre på tjenestetorget. En gang spurte en gammel dame om assistanse for å komme seg inn i heisen. Hun syntes nok det var litt underlig da jeg rullet fram til henne, sier Bendiksen. – Jeg har et personlig mål om å komme meg vekk fra tryg- den og over i en normal jobb. Jeg ønsker å tjene pengene mine selv og ikke være avhengig av trygd. Jeg har studert IKT, men ønsker mest av alt å jobbe med økonomi, gjerne i kommunen. Biljard-champ Selv om Bendiksen har en medfødt muskelsykdom, er han verken hjelpeløs eller Populær kollega Håvard fikk et hjul innafor servicetorget for tre år siden, da kommunen ga ham sjansen gjennom en sommerjobb. På den måten fikk Bendiksen sjansen til å vise at han mestret jobben. Kolleger og brukere ble positivt overrasket. Etterpå ville arbeidsplassen mer enn gjerne ha ham tilbake. Line Kristiansen, enhetsleder ved servicekontoret i Fauske. De har derfor sørget for at han er der gjennom Nav-ordningen «varig tilrettelagt arbeid». Det betyr at kommunen månedlig får 4000 kroner, mens Bendiksen får 3000. For tiden varer ordningen i ett år om gangen. Men enhetsleder Kristiansen forsikrer om at skulle det dukke opp en ledig stilling, er Bendiksen høyaktuell. Vekk fra trygden – Når jeg entrer jobben, blir rullestolen borte. Da trer hodet inn, og funksjonshemningen har ikke noe å si. Jeg kunne levd bare på uføretrygden, men jobben gir meg litt ekstra å leve av. tiltaksløs. På fritiden spiller han biljard, på landslagsnivå. Siste internasjonale mesterskap var biljard-VM i Florida. Der beit han godt fra seg. – I biljard reiser du sammen med og spiller ved siden av de funksjonsfriske. Ikke som i paralympics, der de funksjonshemmede starter først når alle de andre har pakket og reist, sier servicemedarbeideren. På spørsmål om hva som er viktigst – biljarden eller jobben, er Bendiksen ikke i tvil. – Jobben er viktigst. Biljarden er bare en hobby! Fagbladet 5/2008 > 29 fbaargang2008 fbseksjonKON