KRONIKK tes fordi de ikke har vært forankret i arbeiderbevegelsens og venstresidas grunnfjell. I dag kan ingen venstrebølge begynne i snevre intellektuelle kretser eller på universitetene; her er det da også langt mellom millionene. Hvis venstresida skal komme på offensiven, må den først innse hvor den har sin styrke: i organiseringen på arbeidsplassene og i boligområder – der menneskene er. Det er dette vi kan lære av Norge. Her har Fagforbundet lykkes, ikke bare fordi de har våget å stå for en tydelig venstrepolitikk, men fordi de har jobbet i de riktige miljøene. Fagforbundet har skapt gjennomførbare alternativer, som for eksempel modellkommunemetodikken, i sammenhenger der den kan gjennomføres. Mange har forsøkt å diskutere demokratisering av offentlig sektor på universitetene og i snevre raddiskretser, men det er jo ikke der kommunalt ansatte befinner seg! LO i Trondheim har lykkes fordi de skjønte at de hadde sin styrke i medlemmene. Når medlemmene får tilstrekkelig styring over dagsordenen i fagforeningene, øker entusiasmen og kampviljen. LO nasjonalt har lykkes, fordi de skjønte at de er den største demokra- «LO la det presset på venstresidas politikere som er nødvendig for å få til politisk endring.» tiske organisasjonen i Norge; at det ikke er galt å benytte seg av egen makt; at i en situasjon der venstrepartiene ikke klarer å snu spillet, er fagbevegelsen den eneste organisasjonen som kan innlede en motoffensiv mot avviklingen av velferdsstaten. Dette er stort. Ikke fordi Norge over natta har blitt et paradis. Men fordi fagbeve- gelsen har løst en av venstresidas vanskeligste utfordringer i dag: å skape et naturlig sentrum for den progressive folkeopinionen i våre land. Den la det presset på venstresidas politikere som er nødvendig for å få til politisk endring. NYLIG VAR JEG invitert til en annen konferanse, for kommunalt ansatte familierådgivere i Sverige. Bakgrunnen var at den borgerlige regjeringen vil gjennomføre såkalt kundevalg innen familierådgivning – en form for privatisering – med oppstart i Stockholm. Svært få blant de rundt hundre familierådgiverne på konferansen syntes dét var noen god idé. Heller ikke utrederen Stockholm kommune hadde på saken. Men avgjørelsen var allerede tatt. I mitt foredrag argumenterte jeg for at det ikke eksisterer demokrati uten valgmuligheter. For det er merkelig at nettopp Sveriges borgerlige regjering, Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby som alltid snakker om individenes valgfrihet som kunder, avskyr valgfrihet for flertallet av sine innbyggere. At de gjør sitt ytterste for at bare ett forslag skal ligge på bordet – nemlig privatisering. Ingenting annet gjelder, selv ikke godt fungerende statlig eller kommunal virksomhet. Det avfeies som «gammelt», «bakstreversk», «planøkonomisk», «urealistisk» – you name it. Det falt seg ikke like lett for meg å snakke til konferansedeltakerne om at det faktisk finnes alternativer. Men jeg kunne jo fortelle dem om Modellkommunemetodikken – en rasjonell, demokratisk og velfungerende metode for å utvikle offentlig virksomhet. Etter foredraget dannet det seg en liten kø foran notatblokka mi. Der sto skrevet følgende nettadresse, som de ville skrive av: www.fagforbundet.no/omstilling Oversatt av Cato Fossum Fagbladet 5/2008 > 49 fbaargang2008 fbseksjonKON