Når minuttene tel Hvem er det denne gangen? undrer bjarkøyværinger når de ser ambulansebåten Øyfart skumme ut av Nergårdsvika. Da vet de at minuttene teller. Tekst og foto: HJØRDIS PRESTKVERN Jan Olav Isaksen kjørte ambulansebil i 25 år før han kom til Øyfart, men har først nå fått skikkelige debrifinger. Utrolig at det har gått bra, mener han. – Vi er blitt en sammensveiset gjeng, og kan snakke om vanskelige ting vi har vært oppe i. Godt er det. Trygghet – Trass i begrensede ressurser har kommunen klart å sikre en høyverdig omsorgstjeneste, sier helsesjef og kommunelege Frank Hilpusch. – Vi har en høy andel eldre, og en høy andel hjemmeboende eldre med behov for omsorg. Kommunen har også en vanskelig geografi med tre bebodde øyer: Bjarkøy, Sandsøy og deler av Grytøy med ferge som forbindelse. Legen bor på Grytøy. – Dette krever omfattende personellressurser. Kommunen har to leger som deler en stilling. Legen er på Bjarkøy tre og en halv dag i uka og på Sandsøy en halv dag. Småøyene Meløyvær og Krøttøy har bare båtforbindelse. Kommunen har også helsesøster og sykepleiere. Problemet er at det er vanskelig å holde disse i stillingene, forteller han. Når folk blir syke, ringer de sykehjemmet. Dette har helsesjefen tatt konsekvensene av. – For å trygge innbyggerne, har vi supplert den vanlige akutt-tjenesten via AMK-sentralen med en egen beredskapsgruppe i Bjarkøy kommune, forankret ved pleie- og omsorgsavdelingen, forteller han. Den tidligere legeskyssbåten ble oppgradert til ambulansebåt med fagutdannet ambulansepersonell, I dag er de mer takknemlig for Øyfart enn noen gang, for den holdt på å bli flyttet fordi den ikke hadde utdannet fagarbeider i ambulansefaget om bord. Folk skrev i avisen, kommunens folk utredet og argumenterte, mens bjarkøyværinger satt bøyd over ambulansefagets pensumbøker. Båten ble berget, og de fikk ambulansebil i tillegg. Aldri dårlig vær Da Fagbladet besøkte Øyfart, hadde Jan Olav Isaksen nylig holdt på å bli jordmor – for andre gang. Skipperen kjørte om kapp med veene, og kom først i mål. Mindre enn ti minutter senere var barnet født. I dag dekker Øyfart fem kommuner rundt Vågsfjord-bassenget, og rekker til Harstad på godt under en time fra nesten samtlige. Når helikopter og bil ikke kommer fram på ytre Senja, går den også dit. Den skal kaste loss i løpet av 15 minutter. Øyfart har aldri latt seg stoppe av uvær. Utfordringene er å håndtere akutt sykdom i sterk vind og grov sjø. – Vi forbereder på land det vi skal gjøre med pasienten underveis, påpeker Jan Olav, som forteller at han mer enn en gang har gått ned på kne ved båren for å være stø nok på hånden. Havstykket er delvis åpent, og de må kjenne til de lunefulle områdene og vente med tiltak til smulere farvann. – Det viktigste er likevel å være trygg på det som skal gjøres, se utviklingen og ta avgjørelser ut fra det, mener Egil Andersen. ØYFART: Fagarbeiderne på ambulansebåten sørger for at øyboerne i fem kommuner raskt får kyndig hjelp. Medmennesker Inger Anne Andersen betoner det å være medmenneske. – Du skal se følelser, støtte og trøste. Det er en myte at ambulansefolk er macho. Jeg tror slike egner seg dårlig. Jeg tror heller på å finne egnede personer som kan beholde roen når det gjelder. Vel så tøft som uvær, er det å stå overfor kjente i akuttsituasjoner. Skarpe opplevelser rett i fleisen er hverdagen for ambulansefolk. De må bearbeides. Øyfart sine folk synes de blir godt ivaretatt. 42 > Fagbladet 7/2008 fbaargang2008 fbseksjonHEL