TEGNESERIE PETIT Tekst: Tormod Løkling    Tegning: Tore Strand Olsen Tusen takk! Først vil jeg fortelle om en av barndomsheltene mine. Han heter Edvard. Det kan godt hende du kjenner ham, for han er ganske kjent. Men for dem som fortsatt lurer, kan jeg fortelle at det fulle navnet hans er Edvard Tege. Ikke da heller? Da forteller jeg litt mer: Edvard Tege er faren til Aurora. I min, og mange andres barndom, bodde hun på Tiriltoppen sammen med lillebroren Sokrates, moren som var jurist, og altså faren Edvard. Der kommer familien Tege fortsatt til å bo for mange framtidige generasjoner av barn – selv om Anne Cath. Vestly, hun som skapte dem, døde like før jul. Familien Tege snudde liksom alt opp ned. Mor dro på jobb og far var hjemme. Og når mor fikk et engasjement i Nederland, var Edvard entusiastisk med på lasset – akkurat som han var det da hun fikk en stilling i Nord-Norge. Sånt var slettes ikke så vanlig da jeg vokste opp på 60- og 70-tallet. Men Edvard var min helt. Han var både klok og kunnskapsrik, han hadde et stort hjerte for alle, og taklet vanskelige folk på en vennlig måte. Han var en entusiastisk ildsjel som kalte sammen til folkemøte og klarte å forene dem som var uenige om den nye veien på Tiriltoppen. Og det var selvsagt Edvard som gikk i spissen og fikk startet et orkester i drabantbyen. Edvard har vært god å ha i bakhodet mange ganger. For eksempel da jeg selv fikk barn, og karriereplanen var å være hjemmeværende på halvtid i mellom tre og fire år. Det ble jeg ikke rik av, men ganske lykkelig. Alle ønsker å være noe. Edvard Tege lærte meg at for å være det, trenger du ingen posisjon. Du har alt du behøver inni deg. Han lærte meg at det viktigste å være – det er seg selv! Derfor – i ydmyk ærbødighet: Tusen takk, Anne Cath. PER FLAKSTAD Fagbladet 1/2009 > 59 fbaargang2009 fbseksjonKON