TEGNESERIE PETIT Tekst: Tormod Løkling    Tegning: Tore Strand Olsen Tid for ballonger Det er mye å undre seg over. Nå har jeg i dagevis kikket ut vind- uet, over gata til nabogården. Der henger det ballonger i ett av kontorvinduene. To blå, en rød og en hvit. Av og til sitter det en person og arbeider under ballongene. Jeg lurer på hva hun gjør. Så lurer jeg på om noen lurer på hva jeg gjør? Da mener jeg ikke sjefen og kolleger og sånt, men alle de andre som sikkert sitter på andre siden av gata og titter over til meg? Så en dag gled blikket enda høyere. Og der oppdaget jeg et helt vindu fullt av ballonger. Eller baller. Trill runde i alle farger. Mon tro om vet at det er enda flere lette ballonger to etasjer over henne? Det er et litt merkelig kontorbygg, syns jeg. Det rareste er at de fire fargerike ballongene over hodet på damen – de henger opp ned. Ballongene er knyttet fast og henger i et tau fra taket. Du tror ikke at det går an? Men det gjør det. Ballongene er kanskje fylt med vann, sånn at de kan henge opp-ned. Jeg lurer på hvorfor. Og da fløy tankene mine videre til flaggermusene i Inger Hagerups dikt. De som «flakser rundt fra hus til hus og går til sengs i trærne. Men er det noen som forstår hvordan den kan få sove når den henger etter tærne». Nei, det forstår i hvert fall ikke jeg. Men det er det lenge siden jeg har grunnet på. Og plutselig kommer jeg også på minstegutten min som en dag undret seg: «Så rart mamma, at det blir helt mørkt i verden hver gang jeg lukker øynene.» Akkurat da kjenner jeg at det er nok er for lenge siden jeg har undret meg når tankene kan bli så luftige av noen ballonger. Tekst: TITTI BRUN Fagbladet 2/2009 > 67 fbaargang2009 fbseksjonHEL