To hovedmodeller To modeller for en ny offentlig tjenestepensjon diskuteres nå i oppløpet til tariffoppgjøret; en modifisert bruttopensjonsmodell og en påslagsmodell. Rammene for ny folkepensjon og ny AFP er lagt. Tjenestepensjonen kommer oppå disse. Den nye folketrygden faller kraftig dersom du ønsker å ta ut pensjon før du fyller 67 år og øker tilsvarende kraftig dersom du jobber mer og står lenger i jobb. Modifisert bruttomodell Den ene er en modifisert utgave av dagens bruttomodell. Den sikrer alle som har offentlig tjenestepensjon en bestemt prosent av sluttlønna, og den samordnes med folketrygdens utbetalinger. Modellen gir en ganske forutsigbar pensjon for de ansatte, men kostnadene for arbeidsgiver er vanskelig å forutsi. Hovedproblemet er å justere den nye bruttomodellen slik at det lønner seg å jobbe mer og lenger. Det er et paradoks at folketrygden sikrer lavlønte, mens bruttomodellen best sikrer høytlønte. Ordningen må også ha et sikkerhetsnett for store grupper kvinner og lavlønte, som tradisjonelt ikke har nok opptjeningstid og har jobbet deltid. Påslagsmodellen Denne modellen betyr at tjenestepensjonen flyter oppå folketrygden, på toppen av AFP. Da sparer du og arbeidsgiver en viss prosent av lønna hele livet. Summen forde- les på antall beregnede leveår i din aldersgruppe og legges på toppen av din oppsparte folkepensjon. Utgiftene er lette å beregne for arbeidsgiver. Det er også enkelt å beregne din egen pensjon, men bare dersom livet går som planlagt og at du får minimum 40 års opptjening. Modellen gir ingen sikring av en bestemt prosent av lønna. Garantipensjon/minstepensjon Folketrygden legger opp til en minste garantipensjon på ca. 2 G (140.512 kroner). Problemet er at for å få rett til å fratre ved fylte 62 år med folketrygdpensjon og AFP, må man ha hatt jevn inntekt i 40 år på omlag 230.000 kroner. Det er svært mange arbeidstakere i kommunal sektor som ikke fyller dette vilkåret. offentlige tjenestepensjonen. Den som enkelt sagt gir 66 prosent av sluttlønna etter 30 års opptjening. Samtidig gir den best uttelling for midlere og høyere lønte. Det forsterkes av den nye folketrygdens prinsipp om å stimulere til å jobbe lenger. Særaldersgrenser Hittil er det AFP og uførepensjonen som har sikret lavlønte og deltidsansatte. I tillegg har særaldersgrensene gitt store grupper som renholdere, hjelpepleiere og brannfolk en god tidligpensjon. Men verken særaldersgrensene eller folketrygdens regler for uførepensjon er ferdig behandlet. Dermed er det fremdeles mange baller i lufta. Framtidas jokere En av jokerne i det nye systemet er kvinnenes deltaking i framtidas yrkesliv. Departementets prognoser viser at kvinner og menn vil ha nesten like mange opptjeningsår allerede i 2030. Spørsmålet er om inntektsgapet mellom kvinner og menn også vil bli mindre. – Det er svært usikkert om dette gjelder alle grupper. Tjenestepensjonen skal ikke bli dårligere for sliterne som ikke makter å jobbe fullt og lenger. Fagforbundets jobb er å sikre dem som av ulike årsaker ikke kan det, påpeker Davidsen. Fagbladet 2/2009 > 15 fbaargang2009 fbseksjonSAM