Samarbeidet med den arbeidende styreleder Jan Sverre Stray er godt, og tilbakemeldingene fra et fellesmøte som Stray innkalte til i februar, har vært positive. Han innser at 6-timersdag gir mindre sosialt fellesskap blant ansatte, men han mener det er en del av prisen en må betale for å redusere timetallet. Han etterlyser mer fleksibilitet blant ansatte og fagforeninger for å få til for eksempel fellesmøter utenfor arbeidstiden. Stray håper å kunne ha en ny direktør på plass i løpet av et par måneder. I ansettelsesprosessen ser han etter en leder som er opptatt av å skape et godt og trivelig arbeidsmiljø. Lederen må lytte til ansatte. Samtidig understreker Stray at en leder ikke må vike på styringsretten. Et ensomt yrke En av de utfordringene som konserntillitsvalgt Torill Haukås-Eide håper den nye direktøren vil gripe fatt i, er taushetsplikten som gjør situasjonen vanskeligere enn nødvendig for hjemmehjelperne. Slik taushetsplikten praktiseres i dag, får ikke hjemmehjelperne opplysninger om for eksempel en ny bruker. De kan risikere å møte en rusmisbruker, en psykiatrisk pasient eller en tidligere kriminell uten å kunne forberede seg. – Tidligere da tjenesten var integrert med hjemmesykepleien, fikk hjemmehjelperne mer informasjon. Både tillitsvalgte og ansatte er enig om at tjenesten må blir mer integrert igjen og gi en mer helhetlig omsorg til brukerne. Det vil gi en bedre tjeneste for brukerne og det vil skape et bedre fellesskap for ansatte. – Slik det er blitt i dag, er hjemmetjenesten blitt et ensomt yrke, fastslår Marit Bergesen, hovedtillitsvalgt i Bergen Hjemmetjenester. FRUSTRERTE: John Egeli, nestleder i Fagforbundets Seksjon helse og sosial sentralt, (t.v.) og Raymond Turøy, leder av SHS Hordaland, snakker med hjemmehjelpere under et møte i Bergen. Hett blant hjemmehjelpere I midten av mars ble det arrangert en samling for hjemmehjelpere i Bergen. Der snakket blant annet John Egeli, nestleder i Fagforbundets Seksjon helse og sosial om arbeidsmiljø i hjemmetjenesten. Samtidig fikk de frammøtte hjemmehjelperne sluppet ut all den frustrasjon som har bygget seg opp helt fra den gang Bergen Hjemmetjenester ble skilt ut som et eget kommunalt foretak (KF) i 2005. Bare et tjuetalls medlemmer hadde funnet veien til samlingen, men det tok ikke lang tid før temperaturen steg. – Fagforbundet ønsker å sette fokus på hjemmehjelpgruppen og ønsker å høre hvordan hverdagen er der dere jobber, sa Egeli. Og fikk raskt svar på tiltale. – Før vi ble et KF, fikk vi lov til å bry oss om dem vi jobbet med, var et av mange hjertesukk fra de frammøtte. Hjemmehjelperne klaget over at overgangen til et KF splitter opp hjemmehjelperne og skiller dem fra hjemmesykepleien. De gikk fra turnustjeneste til bare å jobbe dagtid, fikk færre arbeidsoppgaver og all pleie forsvant. Da Bergen Hjemmetjenester ble etablert som et KF, var det som et rendyrket kommunalt vaskebyrå. – Vi fikk beskjed om at vi bare skal drive med renhold. Vi tar oss nå likevel tid til å skifte lyspærer og hjelpe pleie- trengende på annen måte. Men det har vi egentlig ikke lov til. Hjemmehjelperne klaget også på at tiden som er avsatt til de ulike oppgavene, ikke stemmer med virkeligheten. Én hadde sluttet å skrive avviksskjema, det er likevel ingen vits når de eventuelt bare fikk tilført et par minutter mer til en oppgave som trenger langt mer tid. Innvendingene mot måten Bergen Hjemmetjenester blir drevet på, var mange. Slik som: – Vi får ikke beskjed om at en bruker er død, men må selv lese om det i avisen. Dette er en misforstått tolkning av taushetsplikten. – Vi skal ikke forholde oss til brukerne, men bare gå inn og vaske som om de ikke var til stede. – Hvis vi nekter å gå inn til en ruset bruker eller en som opptrer truende, kaller soneleder det for ordrenekt. – Ledelsen har bedt oss om å ha personalmøter utenom arbeidstid. Er det noen andre som aksepterer det? Leder for Seksjon helse og sosial Hordaland, Raymond Turøy, summerte opp frustrasjonene med å undres over at det sitter folk på rådhuset og lurer på hvorfor sykefraværet øker i hjemmetjenesten. – Dere trenger å bli hørt og å bli sett. Og dere må bli møtt med respekt, fastslo Turøy. 44 > Fagbladet 3/2009 fbaargang2009 fbseksjonHEL