SEKSJONSLEDER Samling i Bodø Fylkeslederne i Seksjon helse og sosial (SHS) møttes nylig i Bodø til sin årlige samling. Hovedsakene var forberedelser til seksjonens landskonferanse 6.–8. oktober og Fagforbundets landsmøte 23.–27. november. Fristen for forslag til landsmøtet gikk ut allerede 1. april, Samhandling Styret i SHS regner med at mange medlemmer har behov for kompetanseheving i forbindelse med samhandlingsreformen. Administrasjonen har fått i oppgave å skaffe en oversikt over tilbudet på aktuelle videreutdanninger, vurdere behovet for nye samt ta kontakt med aktuelle utdanningstilbydere for å få i stand nye utdanningstilbud. Medlemmer som ønsker videreutdanning, finner en oversikt over de utdanningstilbudene som Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har godkjent. Du finner lenke på seksjonens hjemmeside, eller du kan gå direkte inn på http://ped.lex.no/4daction/WA_Fa gskoletilbud?STUDIE=F01    KES LYST PÅ: Mellom arbeidsøktene fikk fylkeslederne i SHS se hvordan kokkene på Lystpå forbereder et måltid. mens forslag til landskonferansen er satt til 10. juni. Andre temaer var samhandlingsreformen, rekruttering til helsefagarbeideryrket og undervisningshjemmetjenester.    KES Statsbudsjettet SHS oppfordrer Fagforbundet til å prioritere bedre eldreomsorg, gratis tannhelse, psykisk helse og barnevern i arbeidet med neste års statsbudsjett. Styret i seksjonen har fått innspill fra flere arbeidsgrupper, deriblant Arbeidsgruppe Barnevern, i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet. Arbeidsgruppa har vunnet gehør i seksjonsstyret for blant annet å arbeide for bedre muligheter til kompetanseheving for miljøarbeiderne i Buf-etat og styrking av det kommunale barnevernet og det offentlige institusjonsbarnevernet. Seksjonen har sendt sine prioriteringer til Fagforbundet, og landsstyret vil i juni avgjøre hvilke krav de vil legge størst vekt på.    KES Hjelpepleieres livsstil Sintef Helse har på oppdrag for Fagforbundet undersøkt arbeidstidsordninger og livsstil blant hjelpepleiere i pleie- og omsorgstjenester. Om lag 10.000 medlemmer har svart. SHS vil legge ut informasjon om resultatene fra undersøkelsen på sine nettsider etter hvert som delrapporter blir ferdige. Undersøkelsen vil også bli presentert på Landskonferansen i seksjonen.    KES De usynlige hjemmehjelperne I det siste har jeg snakket mye med en gruppe ansatte som gjør en synlig jobb, men selv er ganske usynlige. Hjemmehjelperne er den gruppen som legger grunnsteinen i en god hjemmetjeneste. At folk har det rent, får skiftet laken og kanskje tatt en tøyvask ekstra, øker verdigheten og hindrer for eksempel sosial tilbaketrekking – og det er en av de viktigste faktorene for å opprettholde god helse og høy livskvalitet. For mange er hjemmehjelperne det første møtet med hjemmetjenesten, og kanskje den eneste hjelpen de noen gang trenger. For dem som etter hvert trenger mer, kan hjemmehjelperne spille en viktig rolle. Jeg tror nemlig de med hell kan brukes som observasjons- og lytteposter for tidlig å oppdage hvem som trenger mer, eller annerledes hjelp. Hjemmehjelperne er viktige for brukerne, men skal de bli viktige for hjemme- Hjemmehjelperne er viktige for brukerne, men skal de bli viktige for hjemmetjenesten, må de inkluderes mer og få nødvendig opplæring. tjenesten, må de inkluderes mer og få nødvendig opplæring. Veien dit går gjennom en grunnleggende helseopplæring, slik at hjemmehjelperne settes i stand til å gjøre gode vurderinger. Ved siden av dette bør de på en fornuftig og ubyråkratisk måte inkluderes i hjemmetjenestens rapporteringsrutiner. På den måten kan brukernes allmenntilstand og behov lettere vurderes slik at hjemmetjenesten som helhet kan tilby riktig hjelp på riktig tidspunkt. KJELLFRID T. BLAKSTAD Hjemmehjelperne møter mange forskjellige slags folk. De aller fleste er gode, varme møter. Men det er også tilfeller der folk er rusa, har psykiske problemer eller ganske enkelt er ensomme. Det har jeg hørt fra flere ansatte at er vanskelig, forståelig nok. Det må hjemmehjelperne få støtte og opplæring til å takle, slik at de føler seg trygge når de er på jobb. Det fortjener både hjemmehjelperne og de som er hjemme. 50 > Fagbladet 3/2009 fbaargang2009 fbseksjonHEL