DEBATT > ORGANISASJON Hvorfor jobbe politisk? Noen vil si at Fagforbundet er litt vel politisk, men da spør jeg: Hvem er det som tar de viktigste beslutningene her i landet? Jo, det er politikerne. Det er de Fagforbundet må forhandle med om hvordan vi skal ha det i arbeidslivet vårt. Da gjelder det ikke bare lønn, men ferie (de klarte f. eks å forhandle fram fem ukers ferie for oss), arbeidstid, sykelønn og arbeidsmiljølov. Tariffavtale og hovedavtale er for arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er et arbeidsdokument som regulerer arbeidslivet, slik at vi og arbeidsgiver ikke kan gjøre akkurat som vi vil. LO har 860.000 medlemmer, Fagforbundet med sine 306.000 medlemmer, er det største forbundet i landet, og det kan ikke politikerne overse. Vi er hele tiden på banen når det gjelder å beholde de godene vi har forhandlet oss frem til, det er nok av dem som vil ta dette fra oss. Det jobbes veldig mye opp mot politikerne når det gjelder medlemmenes beste, det er dette som står i fokus. Vil vi at noen skal tjene store penger på vår helse og utdannelse, tjenester det offentlige skal stå for? Jeg vil gjerne appellere til dem som tror at våre felles goder kommer «rekende på ei fjøl» og ikke skjønner at det er resultatet av knallharde forhandlinger fra våre fagforbund. Vi ser også mer og mer av det jeg vil kalle snikprivatisering: Tjenester blir satt ut på anbud litt etter litt for å spare penger, tilbudene til folket blir dårligere og dårligere, for at vi skal spare penger. Hvor hører dette hjemme i et av de rikeste landene i verden? Det er da det gjelder å ha en fagforening som ikke bare kan forhandle lønn, men også kan være ei «vaktbikkje» og passe på at ting ikke sklir helt ut, slik at vi får tilbake de gamle klasseskillene. Når vi nå står foran et stortingsvalg, tenk dere om to ganger. Hvordan vi vil ha det i arbeidslivet vårt, det er faktisk på arbeid vi tilbringer mesteparten av tiden vår. Jeg spør: Er det mange av oss som har gjennomslagskraft alene? Nei, det er sammen vi er sterke!!! Mette Kristiansen, Nestleder Fagforbundet UNN 404 > POLITIKK Kommentar til tamil-artikkel Jeg leser intervjuet med Muruganandan Somasundramoori i forrige nummer av Fagbladet med interesse, fordi Sri Lanka har en spesiell plass i mitt liv. Etter mer enn fem års opphold i landet, hvorav sist i 2006 i Killinochchi som var tamiltigrenes hovedstad på det tidspunkt, har landet blitt mitt andre hjemland. Har fulgt med i landets utvikling siden slutten av1960-tallet, hvor jeg var med på innsamling til det norske CEY-NOR-prosjektet på øyen Karianagar, vest for Jaffna. Min store sympati er med de mange tamilene som i disse dagene bekymrer seg for sine venner og slektninger i områder som herjes av krig. Tamilene er utdannings- og kunnskapssøkende personer som bidrar til beste i de land de er kommet til. Slik sett er det lett å bli venner med tamiler og lett å få sympati med deres sak i hjemlandet Sri Lanka. Siden frigjøringen i 1948 fra britisk kolonimakt, har et flertallsstyre av singalesere iverksatt politikk som på flere områder har vært diskriminerende og undertrykkende på tamilene. Språkloven som gjorde singalesisk til landets språk, opptakskriterier for høyere utdanning som i effekt har favorisert singalesere, tilsettinger i offentlige stillinger og bosettinger av singalesere i tamilske områder er blant de anstøtsstener som har gjort at mange tamiler har følt seg som annenrangs borgere i eget land. Så langt er det grunn til å ha sympati med tamilene i Sri Lanka. De mest vanskeligstilte tamilene er dog de tamiler som britene lot innvandre til teområdene i høylandet i øystaten. Disse er de som er aller fattigst, har dårligst helse, høy dødelighet og vanskelige sosiale leveforhold. De tamilske tigrene, LTTE, har siden begynnelsen av 1980-tallet ført en voldelig kamp mot myndighetene i Sri Lanka. I sin tid var det mange ulike grupper som stod som opponenter til myndighetene, men LTTE ønsket sin suverene plass og har i stor grad utryddet de andre gruppene. LTTE har vist seg å være effektiv og velorganisert, med høy disiplin og et sterkt internasjonalt nettverk for finansiering og forsyning av våpen og militært utstyr. Etter hvert utviklet LTTE sine voldsmetoder, med drap på Fagbladet nr. 2/2009. tamiler som var uenige med dem og på politiske ledere hos myndighetene. President Prema- dasa og flere ministre er tatt av dage av selvmordsbombere fra LTTE. Også tidligere statsminister Ravji Gandhi i India ble drept av LTTE. Dette førte til at flere og flere land ble skeptiske til LTTE og har satt dem opp som terroristorganisasjon. Dette gjelder etter hvert mange land som India, EU, USA, England, Canada og Australia. Et slikt stempel kommer ikke av seg selv, og til tross for at mange av disse land har hatt forståelse og sympati med tamilenes sak, har de likevel iversatt sanksjoner og forbud mot LTTE-virksomhet i sine egne land. Også fordi det ble dokumentert tvangsinndriving av penger fra utenlandske tamiler, med trussel om at manglende betaling ville gå ut over deres familier i hjemlandet. Våpenhvilen i 2002 ble forhandlet frem mellom LTTE og myndighetene i Sri Lanka med norsk hjelp. Etter denne tid ble tusentalls brudd på våpenhvilen rapportert til den nordiske overvåkningen av våpenhvilen. Det er et trist faktum at de aller fleste av disse brudd ble gjort av LTTE. Valget av Rajapakse som president i Sri Lanka ble også gjort med tamilsk hjelp. Den mer moderate UNP-lederen Wikramasinghe, som ønsket en forhandlingslinje, ble vraket til fordel for president Rajapakses som uttrykte en klar målsetting om å utrydde terroristorganisasjonen LTTE hvis de ikke sluttet 50 > Fagbladet 3/2009 fbaargang2009 fbseksjonKON