SEKSJONSLEDER Legemidler i skolen I slutten av april arrangerte Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) et seminar for ansatte i skoler. Der kom det fram at mange medlemmer ikke får den nødvendige opplæring om håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordning. De ansatte føler de må ta ansvar for legemidler selv om de ikke kan pålegges dette. Rutiner, ansvarsfordeling og nødvendig opplæring er arbeidsgivers ansvar i samarbeid med kommunehelsetjenesten, helse- tjeneste knyttet til barnehage og skole og ikke minst barnets foreldre. SKKO oppfordrer sine tillitsvalgte til å ta et initiativ for å få en gjennomgang av forholdene rundt håndtering av legemidler i barnehager og skoler. Noen av de kommunene som har gjort et arbeid på dette området, er Trondheim, Kristiansand og Oslo. Informasjonsheftet «Legemiddelhåndtering i skole, barnehage og SFO» kan lastets ned fra www.fagforbundet.no IVR Tariffavtale med Trygge Barnehager Det er inngått hovedavtale og hovedtariffavtale mellom Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Trygge Barnehager. Avtalen gjelder med virkning fra 1. mai 2009. Tariffavtalen inneholder fellesbestemmelser, lønnsbestemmelser, forhandlingsbestemmelser i all hovedsak tilsvarende tariffavtalen med Private Barnehagers Landsforbund – Arbeidsgiverseksjonen (PBL-A). Tariffavtalen skal reforhandles 1. mai 2010, mens hovedavtalen gjelder i fire år med utløp 30. april 2012. Trygge Barnehager AS er et eiendomsselskap som bygger og eier barnehager. Tariffavtalen gjelder for 89 navngitte barnehager hvor Fagforbundet har rundt 320 medlemmer. Barnehagene drives av driftsselskapet FUS AS, som er skilt ut fra Trygge Barnehager. Hver barnehage er selvstendige juridiske enheter, og tariffavtalen er forhandlet fram etter fullmakt fra disse til daglig leder i FUS AS. Tariffavtalen er lagt ut på Fagforbundets nettsider, men blir også sendt til de aktuelle barnehagene.    IVR Kilometer med arkiv i stua – Vi trenger en handlingsplan for digitalisering av museenes samlinger. Målet må være bedre og mer spennende museer, sier Tron Wigeland Nilsen, generalsekretær i Norsk museumsforening. En formidabel digitaliseringsoppgave venter. Det fins 450 hyllekilometer med fysisk materiale i norske arkiver. Lite av dette er til nå digitalisert. Nasjonalbiblioteket har 400.000 titler i sine samlinger. Alt skal digitaliseres. Nylig la regjeringen fram stortingsmeldingen Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv, den såkalte digitaliseringsmeldingen. – Vi hadde håpet meldingen ville følge opp utfordringene med samlingsforvaltning og digitalisering av museenes samlinger. Vi håper museumsmeldingen i juni vil følge opp dette, sier Nilsen. I digitaliseringsmeldingen foreslås en felles søketjeneste for arkiver, bibliotek og museer. – Søketjenesten er kanskje det mest revolusjonerende og er noe vi vil sette i gang arbeid med umiddelbart mener kulturminister Trond Giske. VeV Flere bein åståpå Sløydlærere med høvelspon i skjegget, formingslærere med øye for korssting, musikklærere med hjemmelagde rytmeinstrumenter som består av dorull, erter og tape. I hine hårde dager kunne vi oppleve alt dette på skolen. Det var faktisk en selvfølge å drive med sånt i skoletida. Et godt supplement til matematikken, norsken og engelsken. Det utviklet oss i flere retninger og respekterte helheten hos oss. Så kunne den som ikke var så skarp i matte, kanskje heller sy en fabelaktig pute med ABBA-logo, og likevel få den livsviktige opplevelsen av å mestre noe. Disse lærerne ga elevene flere bein å stå på. De fagene jeg snakker om, har fått merkelappen estetiske fag. Og – de er utrydningstrua i dagens grunnskole. Fortvil ikke, for de har en arvtaker i kulturskolene. Men skal kultursko- Barnas muligheter skal være uavhengige av hvilken bakgrunn de har. lene få en like viktig rolle, må de bli et tilbud til alle barn. Og på lik linje med skolen, må de bli gratis. Frivillig, riktignok, men uten ekstra kostnad for foreldrene. Barnas muligheter skal være uavhengige av hvilken bakgrunn de har. Du trenger ikke ha et piano hjemme i stua for å lære deg å spille. Kulturskolene gir i tillegg en bonus i form av sitt personale, pedagoger som ofte deltar i lokalsamfunns øvrige kulturliv, som kordirigenter eller teaterinstruktører. På den måten har kulturskolen blitt et kraftsentrum i mange lokalsamfunn. Så lenge det løper små rockegitarister og fektende fiolinister rundt i gangene på kulturskolene, er det et sunnhetstegn for tida og samfunnet vi lever i. Det må vi ta vare på. Norsk kulturskoleråd og Redd Barna har bedt Telemarksforskning om å gjøre en sosiologisk undersøkelse av skolepengeproblematikken i kulturskolene. Det gjør de med pengestøtte fra Fagforbundet. Dette er viktig forskning, og resultatene vil forhåpentlig hjelpe oss til å viske ut sosiale forskjeller som blir så altfor tydelige for mange barn. 38 > Fagbladet 4/2009 METTE HENRIKSEN AAS fbaargang2009 fbseksjonKIR