KRIGEN IRAN–IRAK Astor Larsen på stedet der bildet ble tatt i Halabja mars 1988. Vitner mot «kjemiske Ali» Bagdad visste at Iran fløy inn journalister til Halabja. Ali Hassan al-Majid («kjemiske Ali») sa i en telefonsamtale som finnes i opptak: «Jeg vil drepe dem alle med kjemiske våpen! Hvem skal si noe? Det internasjonale samfunn? Til helvete med dem!» 18. mars, 21 år etter, står Astor i rettsbygningen inne i den grønne sonen i Bagdad og vitner mot de ansvarlige for massakren i Halabja. Der er også den finske journalisten Jussi Voutila og den tyrkiske fotografen Ramazan Öztürk. På tiltalebenken er blant andre Ali Hassan al-Majid, også kalt «kjemiske Ali». Han er dømt til døden som hovedansvarlig bak den massive folkemordkampanjen mot kurderne som kalles Anfal. 80.000–180.000 mennesker ble drept og svært mange fordrevet. Aktor i saken, Munquith al-Faraoun, reagerer med irritasjon over vårt fokus på «kjemiske Ali»: – Hvorfor spør dere bare om Ali Hassan al-Majid? Det er mange andre. Regjeringen og hele ledersjiktet i landet. 400 er dømt i Anfal-saken. Tre er dømt til døden. Viktig rettssak Baathpartiet hadde tre millioner medlemmer. Mange av dem fornekter fortsatt Iraks ansvar både for Halabja og Anfal. Mange av dagens politikere anser derfor rettssaken som en viktig del av forsoningsarbeidet. Hero Ibrahim Ahmad Khan har vært en sentral kurdisk politiker i mange år. I dag driver hun blant annet tv-stasjonen Kurdsat. Hun er gift med Iraks president, kurderlederen Jalal Talabani. – Rettssaken er viktig. Det er mange i Irak som benekter at dette har skjedd. I USA sa de at det var Iran. Men det var ikke det. Alle i USA og Europa var for Saddam da. Adnan al-Mufti er president i det kurdiske parlamentet i Arbil. Han er høytidelig når han takker Jussi Vuotila og Astor Larsen: – Vi er klar over den store risikoen dere tok. Hele verden vet om det som skjedde på grunn av det dere skrev. Irak brukte gass Irak brukte kjemiske våpen over lang tid både mot sivile kurdere i Iran og Irak. De brukte også gass i krigen mot Iran (1980–88). Giftgass spilte en nøkkelrolle i Iraks Anfalkampanje fra tidlig i 1987. De mettet kurdiske landsbyer med giftgass og kjørte overlevende til massehenrettelser og massegraver i ørkenen vest i Irak. Anslagene over antall drepte er usikre og ligger mellom 80.00 og 180.00. Vesten valgte i stor grad å se bort fra Iraks bruk av giftgass. Skulle man tatt opp dette, ville det lagt hindringer i veien for den omfattende støtten Saddam Hussein mottok i form av krigsmateriell, kreditter og etteretningsrapporter. 15. mars 1988 ble irakiske styrker drevet ut av byen Halabja av kurdisk gerilja, befolk- ningen og med iransk støtte. Byen hadde på den tida om lag 60.000 innbyggere. Irak svarte med et omfattende gassangrep dagen etter. 5000 mennesker døde. Den øvrige befolkningen søkte tilflukt i Iran, ca. 10.000 hadde gasskader. Byen inneholdt fortsatt giftgasser og var omtrent folketom da helikopteret med pressefolkene landet 22. mars. Iranske soldater og noen frivillige var så vidt begynt å samle sammen og begrave de døde. Amerikansk etterretning fortsatte sitt forsvar for Saddam Hussein ved å fremme påstander om at også Iran sto bak gassangrepet. Forfatteren Joost R. Hiltermann (Poisonous Affair) har gått dypt inn i dokumenter som ble funnet da Saddam falt og nedgraderte regjeringsdokumenter i USA. Dokumentene viser at USA visste at det var Irak, men instruerte likevel sine diplomater til å si at Iran delvis hadde skylden for angrepet. Journalistenes rapporter fra Halabja ble en liten åpning i informasjonsmuren. Rapportene og ikke minst bildene ble publisert over hele verden. Krigen mot Iran sluttet i august 1988, men massedrap og deportasjon av kurdere fortsatte. Analyser av prøver og seinere vitnemål bekrefter at Irak brukte en blanding av sennepsgass og nervegasser som sarin, VX og tabun. Sennepsgassen angriper hud, slimhinner, nese og lunger. Seinskadene er misdannelser på fostre og svært høye tall for hudkreft og blodkreft. Ingen gikk fri da Halabja ble bombet. Alle mistet noen, og psykiske seinskader er utbredt. Antall selvmord er høyt. 52 > Fagbladet 4/2009 fbaargang2009 fbseksjonKIR