TEGNESERIE PETIT Tekst: Tormod Løkling    Tegning: Tore Strand Olsen Fest- bremsene Det er ikke typisk norsk å være god. Nei, det er typisk norsk å være best! I alle fall i Melodi Grand Prix. I alle fall en sjelden gang. Og nå kaster alle seg med i den glade festen. Festbremsene også... Alexander Rybak har gitt oss tilbake troen og optimismen, selv midt i finanskrisen. Ikke bare ser han ut som en av Ivo Caprinos askeladddukker, han oppfører seg som en også, og har spilt seg inn i hjertene på både prinsesser og jenter for øvrig. Felespillet, og hallingdansen til Frikara har noe urnorsk ved seg, like urnorsk som lokaliseringsdebatten om hvor neste års internasjonale finale skal arrangeres. La meg i den forbindelse kaste inn en brannfakkel: Hva med Siggerud, ei lita bygd utenfor Oslo. Der kan de lokale heltene Christian Ingebrigtsen og Christian Strand være programledere, og så kan Lasse Kjus, en annen lokal storhet, danse rundt på scenen som duskedame. Det blir stilfullt og fint! Men så var det festbremsene. Det er jo alltid noen som skal ødelegge festen, eller rettere sagt som har forsøkt å ødelegge den i mange år allerede. Alexander Rybak begynte tidlig på den lokale kulturskolen, og sånn sett er årets norske Grand Prixsuksess en følge av vår systematiske satsing på kultur blant barn og unge, enten det gjelder undervisning på kulturskolene eller støtte til blant annet dansegrupper. Og nettopp bevilgningene til kultur har vært skyteskive for mange kulturfiendtlige Frp-politikere. Hvorfor bruke penger på noe sånt når det finnes så mange veier som skal bygges. Nå vet vi hva kultursatsing kan føre til: Det blir fest for hele nasjonen! Og da går det vel som det pleier: Når andre har ordnet festen og den er godt i gang, da er også festbremsene hjertelig til stede. PER FLAKSTAD Fagbladet 4/2009 > 63 fbaargang2009 fbseksjonKIR