KRIGEN IRAN–IRAK HEDRER OFRENE: Journalist Astor Larsen (t.v.), advokat Jon Rud og journalist Jussi Vuotila legger ned krans på minnesmerket for de døde på gravlunden i Halabja På gamle krigsstier Astor Larsen er tilbake, på den samme veien som han gikk 22. mars 1988. Han var eneste norske journalist i en gruppe vestlige pressefolk som ble fraktet inn til den irakiske byen Halabja. Tekst og foto: BERNT EIDE – Sikkerheten tenkte jeg ikke på. Jeg hadde jo vært i krig før. Det eneste jeg tenkte på var om redaktøren ville si ja til at jeg fikk dra. Når jeg ser på det i ettertid, er det klart at det var Irak som hadde kontroll med luftrommet. Så det iranske helikopteret fløy svært lavt. Piloten var nervøs, han svettet i hendene. – Andre sa nei til å være med? – VG sa nei av sikkerhetsgrunner, det fortalte den iranske ambassadøren meg. Dagbladet sa også nei. Jeg tror han sendte invitasjon til flere, men han nevnte de to spesielt. – Hva tenke du om det? – Jeg tenkte at det var fint for meg. Tilrettelagt – Tror du medienes politiske forhold til Iran og Irak hadde innvirkning på om avisene ville dra eller ikke? – Ja, helt sikkert. De andre avisene var jo så gærne på Iran hele tida. Alt det Iran kom med, var bare propaganda. Det var gjennomgangsmelodien i den krigen. – Hvordan oppførte iranerne seg? – De var hyggelige og greie. De holdt det de lovte, både i Teheran og når vi skulle inn til Halabja. Vi fikk opplæring i bruk av gassmasker. I Halabja ble vi møtt av en sikkerhetsoffiser som hjalp oss dit vi skulle og sørget for at vi fikk transport. Vi kunne gå hvor vi ville, men de hadde lagt opp en rute for oss som vi stort sett fulgte. Manglende interesse – Hvordan var reaksjonen i andre medier da du kom hjem? – Det var bare VG som kjørte saken. Ingen andre var interessert. Da jeg ringte NRK og tilbød dem et intervju og de bildene jeg hadde, sa de bare nei. De var ikke interessert fordi de hadde brakt meldinga om at det hadde vært et angivelig gassangrep der. – Så de vurderte det ikke som en forbrytelse mot menneskeheten altså? – Nei, det er helt åpenbart. Tilbake igjen Vi står ved en gravlund litt ovenfor byen. Dette er stedet der helikopteret landet den gangen i 1988. På den tida hadde både kurdiske og iranske ledere iherdig forsøkt å få vesten til å interessere seg for Iraks bruk av giftgass. De kom ingen vei, i stedet kom det hentydninger om at Iran brukte stridsgass. Kurdiske tv- og avisjournalister intervjuer Astor. En vil høre om reaksjonen i norske medier i 1988. MANGE SPØRSMÅL: Astor intervjues av kurdiske medier på gravlunden i Halabja. Astor svarer: – Norge støttet jo Irak i krigen med Iran, akkurat som USA og de andre vestlige regimene. Dermed var det liten interesse i media for de overgrepene som Irak gjorde i denne tiden.    > Fagbladet 4/2009 > 47 fbaargang2009 fbseksjonKON