AKTUELT 8700 kroner til sporveisansatte – Maskin sparer renholderne Rigmor Lukkasen, som er sjef for renholdsavdelingen på Ullevål universitetssykehus, mener at golvvaskemaskiner er effektive og at de bidrar til å få ned sykefraværet. Lukkasen styrer åtte avdelingsledere og 250 renholdere og renholdsoperatører på Ullevål. – Etter at vi fikk maskiner til å gjøre deler av jobben, har sykefraværet gått ned, sier hun til Tidsskriftet Forvaltning, drift og vedlikehold. – Fordelen med maskin er at vi sparer tid, golvene blir lettere å holde rene på grunn av kjemien, og renholderne får en lettere arbeidsdag.    PF Veolia mistet nok en kontrakt Det franske selskapet Veolia har mistet nok en viktig kontrakt. Denne gangen er det snakk om en driftskontrakt til en verdi av 750 millioner euro i Bordeaux som har Frankrikes største bybane. De lokale myndighetene har i stedet gitt driftsansvaret til selskapet Keolis, et annet stort fransk transportselskap. En talsmann for myndighetene sier at beslutningen er basert kun på økonomiske og kvalitetsmessige kriterier. Men akkurat som da Veolia tidligere i år mistet kontrakten på tbanedrift i Stockholm, var det også denne gangen en stor debatt om selskapets engasjement i driften av «Jerusalem Light Rail», en bybane som etter manges mening bidrar til å forsterke den israelske okkupasjonen av palestinske områder i Øst-Jerusalem.    PF Mellomoppgjøret for de sporveisansatte i Kollektivtransportproduksjon AS (KTP) gir alle til og med lønnstrinn 32 et generelt tillegg på 8700 kroner. – I år var oppgjøret et mellomoppgjør, hvor det kun er rom for mindre justeringer. Fagforbundet i KTP er fornøyd med at vi har klart å forhandle fram et resultat som er bedre enn for de fleste andre grupper det er naturlig å sammenlikne seg med, sier lederen i Oslo Sporveiers Arbeiderforening, Rune Aasen. – Midt i en global økonomisk krise, hvor også mange her til lands mister jobben eller må finne seg i å gå ned i lønn, er dette et resultat vi kan være fornøyd med. – Nå er vi opptatt av utfallet av pensjonsforhandlingene mellom LO, Unio, YS, Akademikerne og KS. Dette vil få stor betydning for hovedoppgjøret til neste år, legger han til.    PF Ønsker mer fagteori Marit Lensjø Alvin brenner for yrkesfagene og ønsker at morgendagens fagarbeidere skal ha en bedre teoretisk forståelse for det de gjør. Rørleggeren underviser i dag i bygg- og anleggstekniske fag på Borg videregående skole i Sarpsborg. I tillegg er hun i gang med en masteroppgave i yrkespedagogikk ved Høgskolen i Akershus, og hun er medlem av faglig råd. Vil hindre frafall I fireårsperioden fra 2004 til 2008 behandlet rådet med stort og smått i alt 280 saker. Når det gjelder Kunnskapsløftet, mener Alvin at det ikke bare har virket positivt. – Sammenslåingen av programområder har for eksempel ført til frustrasjoner både hos lærere og elever. Jeg tror at det høye frafallet kan ha sammenheng med denne sammenslåingen. Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk har besøkt flere videregående skoler, og sitter igjen med inntrykket av at flere av dem betrakter skolereformen i første rekke som en organisatorisk knute som må løses. Fag i endring Alvin understreker at trepartssamarbeidet i rådet har en viktig funk- sjon som kontaktorgan mellom arbeidsmarkedet og skolene. – I det hele tatt påvirkes yrkesfagene av at samfunnet endrer seg Teori – Den avsluttende fagprøven gir gode indikasjoner på hvordan kandidaten forstår deler av yrkesfaget, men sier lite om hvordan kandidaten forstår helheten og sammenhengen i yrket. – Elever på Studieforberedende program prøves stadig på nasjonalt nivå, mens yrkesfaglige studieretninger utelukkende prøves på lokalt nivå. Dermed oppstår store ulikheter i yrkesopplæringen og sluttkompetansen. Trenden gir grunn til bekymring, sier Marit Lensjø Alvin. Tekst: ANNE KARI BERG Marit Lensjø Alvin. i raskt tempo. Med miljøtenkning og alternative former for oppvarming, har blant andre rørleggerne fått nye arbeidsoppgaver som stiller andre krav til kompetanse og forståelse av det man gjør, sier Alvin som dermed er kommet over på en av sine hjertesaker: Behovet for å styrke teorien i yrkesfagene. > FAGLIGE RÅD FOR YRKESFAGENE • I 2004 ble de 20 opplæringsrådene for yrkesfagene erstattet av ni faglige råd, ett for hvert utdanningsprogram. Målet for reduksjonen var å skape en bedre og mer effektiv utvikling av yrkene. • Konkrete arbeidsoppgaver er blant annet å gi råd om arbeidsmarkedets behov samt å utarbeide kompetanseplattformer. Rådene er sammensatt av representanter for arbeidsgivere, arbeidstakere samt lærere og representanter for utdanningsmyndighetene Fagbladet 4/2009 > 29 Illustrasjonsfoto: colourbox fbaargang2009 fbseksjonSAM