undersøkelse i privat sektor, viser at psykiske lidelser er mer utbredt blant renholdere enn i svært mange andre yrker. Gamperiene pekte blant annet ut dårlig lederskap som en av hovedårsakene til dårlig mental helse blant renholderne. – Vi har tatt utgangspunkt i renholdere som ufaglærte i et lavstatusyrke, selv om det fins et fagbrev som renholdsoperatør. Det som kjennetegner slike yrker, er at de har begrensede fordeler og få muligheter for utvikling. Dette er også yrker som kjennetegnes ved mange gjentatte og ensidige bevegelser og større stressbelastninger enn mange andre yrker. Risikoen for å ende på uføretrygd er større i slike yrker, sa Gamperiene. Samtidig viser det seg at risikoen for å få belastningsskader eller andre lidelser som fører til uførepensjon ikke øker med antall år i renholdsyrket. – Dermed kan det virke som om renholdsyrket har fått et ufortjent dårlig rykte. Mange av dem som blir ansatt – spesielt de ufaglærte – kommer inn i jobben med tidligere skader og lidelser, som så slår ut etter at de har jobbet som renholdere noen år. Dette påvirker statistikken, selv om årsaken til blant annet uføretrygd ikke har direkte sammenheng med jobben som renholder, sa Gamperiene. Viktig å se helheten – De kaller yrket for lavstatus og renholderne for ufaglærte. Dette viser hvordan språket plasserer oss, sa Fagforbundets leder for Seksjon samferdsel og teknisk, Stein Guldbrandsen. – For å kunne beholde renholdet i offentlig regi, måtte vi gjøre noe med yrkesstatusen, og forbundet jobbet med å få til et fagbrev, noe vi lyktes med tidlig på 90-tallet. – Siden har omkring 4500 av medlemmene våre blitt fagarbeidere. FAGGRUPPE: Renholdere og vaskeriansatte har sin egen faggruppe som hadde hovedansvar for konferansen. Fra venstre: Hilda Egedal, Mina Dammen, Mari Eriksen og Inger Hansen. (Kjellaug Ystanes var ikke til stede.) Når vi tenker på at dette er voksne mennesker som tar denne utdanningen ved siden av ordinær jobb, må jeg si at fagbrevet er en stor suksess. – Interessen viser også at dette er en yrkesgruppe som er stolt av jobben sin og som ønsker å bidra til den gode kvaliteten på offentlige tjenester som Fagforbundet har som mål å stå for, fortsatte Guldbrandsen. – Uten et godt renhold blir det ingen god kvalitet på de offentlige tjenestene. Dette gjelder enten vi snakker om skoler, barnehager, sykehus eller kontorlokaler. Derfor er det viktig å se helheten i tjenestene, og ikke dele dem opp i såkalte kjernefunksjoner og støttefunksjoner, slik den markedsliberalistiske tankegangen gjør. – Renholderne er en viktig del av denne helheten, de gir et av de viktigste bidragene til både andre ansatte og brukernes trivsel og helse, samtidig som de gjør en viktig del av det daglige vedlikeholdet på kommunenes eiendommer. – Og det er ut fra denne viktige biten av den totale kvaliteten at de skal ha sin status, sa Fagforbundets Stein Guldbrandsen. Dårlig renhold kan skade hjertet Nyere forskning har vist at ultrafine partikler i blant annet svevestøv kan medføre forandringer i menneskers hjerterytme, såkalte stressresponser. Tidligere har flere befolkningsstudier vist at antall dødsfall og sykehusinnleggelser på grunn av sykdom i luftveiene, lungene og hjerte–karsystemet øker når nivået på svevestøv øker. – Vi vet ennå ikke ordentlig hvorfor det er slik, men uansett forteller dette oss at renholdet er svært viktig også når det gjelder hjertelidelser, sa lege og dr. philos Knut R. Skulberg. – Fra før vet vi at renholdet betyr mye i forhold til trøtthet, hodepine og luftveisplager. Nå kan vi med andre ord tenke mindre på kolesterolet og mer på å redusere støvet rundt oss for å ta vare på hjertet, sa han. Skulberg illustrerte også den økonomiske siden av å satse på godt renhold: – Vi har studier som viser at korttidsfraværet ble redusert med nesten 40 prosent som følge av bedre renhold, og at produktiviteten økte omtrent dobbelt så mye som de økte renholdsutgiftene. – Det burde jo være et tankekors for dem som tenker på renholdet bare som en utgift, sa Knut R. Skulberg. 34 > Fagbladet 4/2009 fbaargang2009 fbseksjonSAM