AKTUELT Sin egen løsnings smed REFLEKSJON: – Vi prøver å stille spørsmål og samtale med klientene slik at de selv kommer fram til smarte løsninger, sier sosionomstudentene Ståle R. Vikeby, Helene Fredheim og Ida Taugard Bakken. Sosionomstudentene i Bergen motiverer brukerne til selv å finne løsninger. De unge sosialrådgiverne har tid til dem som ikke finner fram i systemet. – Det er lett å gi råd, men vi skal jo helst mobilisere klienten til selv å finne løsninger. Det er Ståle R. Vikeby som på denne måten formulerer sin rolle som hjelper. 19-åringen fra Mysen i Østfold er en av ti sosionomstudenter ved Høgskolen i Bergen som arbeider frivillig ved BUS (Bergen uavhengige sosialrådgivning). Siden januar har han tatt imot klienter en ettermiddag i uka sammen med Helene Fredheim, Ida Taugard Bakken og Linn Hartvedt. De fire er et team, og de er alltid to studenter i møte med brukerne. Lav terskel De som oppsøker BUS, er ifølge Vikeby mennesker som sliter i systemet, folk som ikke vet hvor de skal henvende seg for å få hjelp, og som kanskje har vært innom hjelpeapparatet uten å få den hjelpa de har krav på. – Vi har mange klienter som tenker at deres problem er en fillesak, og som derfor syns det er vanskelig å oppsøke Nav. Men hit kommer også mennesker som ikke har kommet gjennom hos Nav. Det er jo en kjent sak at du skal ha høy kompetanse for å bruke det ordinære hjelpeapparatet. Dessuten er det sjelden de gode historiene kommer fram, og mange har derfor et negativt inntrykk av Nav. – Men vårt viktigste fortrinn er nok at vi har tid. Klientene opplever at vi bruker den tida som trengs på hver enkelt sak, og at de får god hjelp her, sier sosionomstudenten. Gir teorien mening Ståle R. Vikeby og de andre sosionomstudentene som arbeider ved BUS, møter mange ulike utfordringer gjennom sine klienter. – Uansett hva folk kommer for, ser vi ofte at det ligger noe bak det de først legger fram. Enkelte trenger noen å snakke med, andre har alvorlige psykiske problemer, forteller Vikeby. – Men jeg har lært mye, særlig gjennom møtene med klientene, og jeg føler jeg har utvikla meg. – Og så er det jo litt pedagogikk oppi det hele. Vi har fast veiledning to timer i uka, pluss at vi kan kontakte veilederne når vi trenger det. I tillegg har vi en ressursgruppe med fagfolk som vi ringer når det er noe spesielt. Høgskolen i Bergen sørger for driften av BUS, mens Bergen kommune støtter tiltaket med gratis tolketjeneste. Tekst: KARIN E. SVENDSEN også fagskoletilbud utvikles i forhold til å jobbe med ungdom. Et nasjonalt kompetansesenter bør ikke knyttes ensidig til univer- sitet/høyskole, men ha en realistisk forankring nær grasrota, slik den rollen Ungdom&Fritid har i dag. Rapporten sier også for lite om utekontakter, og seksjonen savner fokus på ungdom og psykisk helse og mener at det i fortsettelsen er viktig å få inn flere brukersynspunkter fra ungdom og en skikkelig utredning om lovaspektet.    IVR Dårlige fritidstilbud En rapport fra Barne- og likestillingsdepartementet avdekker at fritidstilbudet til norsk ungdom preges av mangel på oversikt, kompetanse og medbestemmelse. Rapporten «Anbefalinger om ungdoms fritidsmiljø» kommer med 17 konkrete forslag til tiltak. I rapporten understreker ekspertene et behov for en grundig forsk- AKTIV UNGDOM: Ekspertene bak rapporten om fritidstilbudet til norsk ungdom understreker behov for kartlegging av lokale tilbud. ningsbasert kartlegging av lokale kulturaktiviteter og kommunale kulturskoler, samt fritidsklubber og ungdomshus. Seksjon kirke, kultur og oppvekst ser positivt på mye av det som kommer fram i rapporten og mener at rapporten gir et godt grunnlag for å styrke sektoren. Seksjonen mener at kompetanseløft særlig må dreie seg om å styrke fritidspedagogikk på ulike nivåer og å styrke ungdomsdelen i barne- og ungdomsarbeiderfaget. I tillegg til høyskolestudier må 28 > Fagbladet 5/2009 Illustrasjonsfoto: colourbox.com Foto: Eivind Senneset fbaargang2009 fbseksjonKIR