FOKUS «Sykepleier alene med 153 pasienter» er det tabloidiserte budskapet som serveres i et oppslag i Dagbladet 14. august i år. Det var også utgangspunktet for en offensiv mediekampanje fra Norsk Sykepleierforbund for å fokusere på sykepleiermangelen ved norske sykehjem. > HÅKON HØST Forsker ved Norsk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Fokusforfatteren mener at videreutdanning av dem som allerede arbeider innenfor pleie og omsorg er en riktig vei for å øke kompetansen i sektoren. «Sykepleier alene med 153 pasienter» 44 > Fagbladet 6/2009 VINKELEN ER IKKE NY; med jevne mellomrom får vi høre om hvor mange pasienter sykepleierne alene har ansvaret for innenfor eldreomsorgen. Det er selvsagt helt legitimt at Sykepleierforbundet arbeider for å øke antall sykepleiere. Måten de gjør det på oppleves imidlertid ofte som en usynliggjøring og nedvurdering av dem som faktisk drar det tyngste lasset for at pasientene ved norske sykehjem skal få sin daglige pleie og omsorg, nemlig hjelpepleiere, omsorgarbeidere og pleieassistenter eller såkalt ufaglærte. I det nevnte avisoppslaget er det heller ikke bare den vanlige usynliggjøringen av disse yrkesgruppene som kommer til uttrykk. I tillegg brukes betegnelser som omsorgssvikt om ufaglærtes arbeid. MAN BEHØVER IKKE arbeide eller være pasient ved et sykehjem for å se at bildet av hvilke som er de viktige yrkesgruppene er grovt fortegnet i disse oppslagene. Det holder med et besøk. Statistikken for den kommunale pleie- og omsorgstjenesten bekrefter dette. I 2007 var det i underkant av 167.000 ansatte i pleie- og omsorgstjenesten (SSB). Av disse utgjorde sykepleierne 25.000, eller 15 prosent. 40 prosent, eller 62.000, var hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og annet pleiepersonell med utdanning på videregående skoles nivå, og 11.000 var vernepleiere og annet pleiepersonell med høyskoleutdanning. Det var i tillegg 68.000 ansatte som ikke hadde en godkjent helse- og sosialfaglig utdanning. Dette er en sammensatt gruppe: En stor andel er elever og studenter i helse- og sosialfag, og av de øvrige har mange både mye virksomhets- og avdelingsnivå. Slik sett utgjør de en langt lavere andel enn de nevnte 15 prosent i aktivt pleiearbeid. Sykepleierforbundet mener andelen sykepleiere må økes, fordi de som i dag får plass i sykehjem, ofte er svært syke og har et sammensatt sykdomsbilde, noe som krever et faglig kompetent personell. Det er vel og bra. Problemet er at få sykepleiere ønsker seg til sykehjem, og hvis de likevel skal arbeide her, er det altså helst i lederstillinger. Fram til 2050 skal antall årsverk i pleie og omsorg etter prognosene dobles. St.meld. nr. «Ønsker man at en større andel av pleierne skal ha høyere utdanning, bør man stimulere den interne rekrutteringen.» utdanning og ikke minst lang praksis fra eldreomsorgen. Som jeg skal komme tilbake til, er disse også et svært viktig rekrutteringsgrunnlag for utdanningene. I DEN GRAD sykepleiere arbeider i sykehjem, er det for en stor del i lederstillinger, både på 25 (2005–2006) om framtidas omsorgsutfordringer setter som mål at pleiere med høyskoleutdanning etter hvert skal utgjøre flertallet av de ansatte, noe som vil kreve en femdobling av antallet sykepleiere til pleie og omsorg, i hovedsak eldreomsorgen. Dette framstår i dag som totalt urealistisk. fbaargang2009 fbseksjonHEL