AKTUELT – Helse Nord bryter med Soria Moria Regjeringens Soria Moria-erklæring er klar på at helse ikke skal privatiseres. Helse Nord har likevel invitert ISS til å kartlegge muligheten for å effektivisere driften ved å legge viktige funksjoner ut på anbud. Styret i Helse Nord har vedtatt at alle såkalte støttefunksjoner skal kartlegges for å se om de kan effektiviseres gjennom omorganisering. En omorganisering kan bety privatisering. Tjenestene som omfattes av vedtaket, er renhold, matforsyning, sentralbordtjeneste, resepsjonstjeneste, eiendomsdrift og tekniske forvaltnings- og driftstjenester. Kjernefunksjoner Geir Mosti er totalt uenig i Helse Nord-styrets definisjon av kjernekontra støttefunksjoner. – Verken renhold eller matforsyning er støttefunksjoner, sier Fagforbundets nestleder og viser til Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) styringsdokumenter hvor disse funksjonene er definert som kjernefunksjoner. Vedtaket i Helse Nord er ifølge Mosti et brudd med regjeringens intensjoner. – I Soria Moria-erklæringen sier regjeringen at sykehusdrift ikke skal privatiseres. Fordi vedtaket i Helse Nord bryter med både Soria Moria-erklæringen og departementets styringsdokumenter, har Mosti tatt kontakt med HOD og bedt dem stoppe utredningsarbeidet. Alternativ omstilling Geir Mosti mener Kvalitetskommuneprogrammet og Pilotsykehusprosjektet viser at det fungerer å samarbeide med de ansatte. – I stedet for å træ vedtak ned over hodet på våre medlemmer, bør ledelsen invitere til dialog og åpne for innspill hvis det er nødvendig med endringer, sier PÅ ANBUD: Helse Nord vil kartlegge om blant annet renholdet skal anbudsutsettes. Mosti som oppfordrer de tillitsvalgte til å stoppe prosessen. Konserntillitsvalgt i Helse Nord, Kari Baadstrand Sandnes, sier tillitsvalgte og vernetjenesten er aktivt med i denne prosessen. – Jeg er prinsipielt enig med Mosti i at dette er funksjoner som skal driftes av helseforetakene, og mulighetsstudiet vil forhåpentligvis fortelle oss hvordan vi i offentlig regi kan drive mer effektivt enn det vi gjør i dag, sier hun. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Spår smertefullt oppgjør neste år Enkle tiltak kan redusere energibruken Fra 2006 til 2007 steg energibruken i kommunene med 5,5 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå. Enova har dette året delt ut 400 millioner kroner til kommuner for å få redusert energibruken i offentlige bygg. Enova mener samtidig at kommunene har mulighet for å spare mye mer. Ifølge Enova behøver ikke energieffektivisering å bety store og kostbare investeringer. Enkle tiltak på drift og vedlikehold er ofte mest lønnsomt, og de gir en ganske umiddelbar effekt.    PF Fagforbundene som organiserer bussarbeidere, er enige om at tilleggene må bli høye i neste års tariffoppgjør. Bussbransjeavtalen som ble forhandlet fram i 2007, har en intensjon om at bussjåførene skal tjene omtrent det samme som en gjennomsnitts industriarbeiderlønn. Dette er partene enige om, det er gjentatt mange ganger. Men virkeligheten er blitt helt annerledes. Bussbransjeavtalen er en normallønnsavtale som ikke har lokale forhandlinger innebygget. Sammen med lave tillegg i mellomoppgjørene, gjør dette at bare de tre siste årene har bussarbeiderlønn sakket akterut med over ti kroner i timen i forhold til det som var meningen med bransjeavtalen. – Allerede nå har vi et etterslep på 16.000 kroner. Bussjåførene må sikkert ha ti kroner mer i timen i etterslep før vi i det hele tatt starter tarifforhandlingene neste år, sa forbundsleder Roger Hansen i Transportarbeiderforbundet da forbundene møttes i september. Lederen i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk, Stein Guldbrandsen, advarte mot å reise for mange krav i vårens oppgjør. – Vi må prioritere de viktigste kravene. De må være gjennomtenkte og ikke for mange, sa Guldbrandsen.    VH/PF Fagbladet 7/2009 > 29 Illustrasjonsfoto: Per Flakstad Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt fbaargang2009 fbseksjonSAM