Dyrisk glede Hjemme hos Karin og Leif er det yrende liv i hver eneste krok. Når du setter deg i sofaen eller ved spisestuebordet hjemme hos Karin Myhr og Leif Rasmussen utenfor Tromsø, går det ikke mange sekunder før du får besøk. En kjælen katt smyger seg først inntil beina dine, før den hopper opp på fanget og maler forventningsfullt. Det er bare å begynne å klø, men det er litt nifst å kjenne hvordan musklene plutselig spennes i årvåkent jaktmodus. Men katten er ikke interessert i deg. En fugl har nettopp landet på stuebordet for å smake på druene som ligger på fruktfatet, og det er den som vekker jegerens instinkter. Karin Myhr og Leif Rasmussen beroliger oss med at dette er dagligdags, og ikke så mye å bekymre seg for. Med 80 forskjellige fugler, tolv katter, ni gnagere og en stor hund i huset, har alle måttet lære seg å leve i noenlunde fred og forståelse med hverandre. Store deler av huset er innrettet med tanke på dyrene. I et av rommene er deler av veggen fjernet og erstattet med hønsenetting, slik at halve rommet er et fuglebur fra gulv til tak. På stua står to store fuglebur, og de har bygget et lite anneks til gnagerne. Og dyra ser ut til å trives sammen med Karin og Leif. Arapapegøyen Lobo setter seg gjerne på skulderen til Leif for å nappe litt kake ut av munnen på ham, mens Tico, en afrikansk gråjacko, heller slår seg til på Karins skulder for å bomme litt av kaffen hennes. Det dyrekjære ekteparet har vært redningen for mange dyr som ellers ville ha endt sitt liv altfor tidlig. De har stått klar til å overta når folk av ulike grunner finner ut at de likevel ikke kan ha dyr. – Mange oppdager for sent at dyr trenger omsorg og stell, sier Karin og Leif. Dette er et tema de kan snakke lenge og varmt om. – Vi skulle ønske folk tenkte seg nøyere om før de skaffet seg et dyr, sukker de. – Et dyr kan gi enormt mye, men det krever at du selv gir noe tilbake, understreker pensjonistekteparet. Selv bruker de mesteparten av dagen på dyrene, og trives godt med fritidsarbeidet sitt. For som de sier: – Ansvaret for dyrene gjør at det alltid er noen som trenger oss. Hver morgen våkner vi til en dag vi opplever som meningsfylt, sier Karin Myhr og Leif Rasmussen. Tekst og foto: PER FLAKSTAD Leif Rasmussen Alder: 70 Stilling: Tidligere vaktmester i Tromsø kommune, nå pensjonist. Karin Myhr Alder: 65 Stilling: Psykiatrisk sykepleier. Pensjonist, men tar fortsatt ekstravakter på Åsgård sykehus i Tromsø. Aktuell: Ekteparet har over hundre forskjellige fugler og dyr hjemme på Håkøybotn utenfor Tromsø. JOBBLIV Fagbladet 8/2009 > 63 fbaargang2009 fbseksjonKON