AKTUELT Strid etter lønnshopp Et lønnshopp på ca. 80.000 kroner for to mannlige ledere av kommunale foretak i Stord har satt sinnene i kok hos de tillitsvalgte i kommunen. Lederne for de to nye kommunale foretakene Stord kommunale eigedom KF og Stord vatn og avlaup KF har fått en lønnsøkning på rundt 15 prosent etter å ha forhandlet sin lønn direkte med KF-styrene. Vanligvis er tillitsvalgte glad for store lønnstillegg, men i denne saken mener Fagforbundets hovedtillitsvalgt, Per Jarle Valvatne, at kommunen er på ville veier. Skjevt mellom menn og kvinner – Det er først og fremst to ting jeg reagerer på, sier Valvatne til Fagbladet. – Vedtektene for de kommunale foretakene sier at lønnsnivået skal legges på samme nivå som for resten av kommunen. Siden begge lederne med solide lønnshopp er menn, bidrar dette til en ytterligere skjevfordeling av lønnen til kvinnelige og mannlige ledere. – Vi har kvinnelige ledere for tunge enheter med større ansvar enn de to KF-lederne. Disse kvinnene har fått et lønnsoppgjør på mellom 3 og 3,4 prosent, mens de to mannlige lederne har fått et lønnshopp på rundt 15 prosent. – Det betyr at våre kvinnelige enhetsledere med ansvar for blant annet omsorgsektoren og oppvekstsektoren har ca. 140.000 kroner mindre i lønn enn de mann- Satser milliarder REAGERER: Hovedtillitsvalgt Per Jarle Valvatne. lige KF-lederne. Dette hører ikke noe sted hjemme. Som tillitsvalgt i et forbund som skal favne bredt og være opptatt av helheten, er jeg nødt til å reagere på slik ubalansert lønnspolitikk fra kommunen, sier Valvatne. Krever nye forhandlinger Han er ikke alene om å reagere: – Dette er enormt provoserende. Vi fikk tidlig klar beskjed om at rammen for lønnsøkning lå på tre prosent, og at alle måtte være moderate, sier hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet, Marit Himle Pedersen, til Haugesunds Avis. Forbundet har skrevet brev til rådmannen der de krever nye forhandlinger. – Utdanningsforbundet og Fagforbundet er helt samstemte i denne saken, sier Valvatne. Han mener partene må gå igjennom hva som har skjedd for blant annet å finne ut om de store lønnshoppene til KF-lederne representerer brudd på hovedavtalen. Han understreker også at hovedproblemet i denne saken er opprettelsen av kommunale foretak, og han mener det ville ha vært enklere å forholde seg til også disse to tjenesteområdene som vanlige kommunale enheter og ikke som foretak med egne styrer. Tekst og foto: PER FLAKSTAD Oslo kommune har valgt et system der matavfall legges i grønne poser, plast i blå poser og restavfall i andre poser. I tillegg skal papir legges i egne søppelkasser som tidligere. Sorteres i anlegget Posene med forskjellige farger kan legges i samme søppelkasse, og gjennom en optisk leser på søppelsorteringsanlegget blir de skilt; plasten gjenvinnes mens matavfallet går inn i tanker der det dannes biometangass. I tillegg til det nye sorteringsanlegget skal kommunen også bygge et nytt forbrenningsanlegg. Samlet pris er Renholdsetaten i Oslo arbeider med å innføre et nytt søppelsorteringssystem. Et nytt optisk sorteringsanlegg ble åpnet i oktober. anslått til mellom tre og fire milliarder kroner, ifølge TV2nyhetene. Fra 2012 Det nye systemet blir i dag testet ut i 20.000 husstander i hovedstaden. Ifølge planen skal ordningen innføres over hele byen fra 2012. Vanligvis bidrar søppelhåndtering til mellom åtte og elleve prosent av det totale CO2utslippet. Ifølge beregninger som er foretatt, vil utslippet kunne reduseres med sju prosent ved full kildesortering, ifølge Oslos byrådsleder Stian Berger. Tekst: PER FLAKSTAD Fagbladet 8/2009 > 29 Illustrasjonsfoto: Trond Isaksen fbaargang2009 fbseksjonSAM