KRONIKK Byrådet i Oslo strammer stadig den ideologiske skruen når det gjelder privatisering og konkurranseutsetting. De to byrådspartiene Høyre og Frp hevder at konkurranseutsetting gir bedre tjenester, uten å vise nevneverdig interesse for å belegge påstanden med fakta. > TROND JENSRUD (Ap) Nestleder i Finanskomiteen, Oslo bystyre Kronikkforfatteren har mange eksempler på at tjenestene ikke blir bedre når Oslo kommune velger konkurranseutsetting. Ideologisk korstog for konkurranseutsetting 52 > Fagbladet 8/2009 I SOMMER la byrådet fram forslag om å konkurranseutsette åtte sykehjem i Oslo, uten at det foreligger noen gjennomgang av hva som er oppnådd med tidligere konkurranseutsettinger. Saken inneholder kun ideologiske besvergelser om at konkurranse lønner seg og gir bedre kvalitet. Byrådet ønsker at de dårligste sykehjemmene skal konkurranseutsettes først. Utvelgelsen skal visstnok baseres på hvordan sykehjemmene har scoret på brukerundersøkelser. Men ser vi på den siste brukerundersøkelsen fra oktober 2008, viser den at seks av sju konkurranseutsatte sykehjem ligger under gjennomsnittet av indeksen for samtlige spørsmål. Ett av de konkurranseutsatte sykehjemmene i Oslo hevder seg blant de ti beste. Basert på svarene fra denne brukerundersøkelsen er det umulig å hevde at konkurranseutsetting sikrer god kvalitet på sykehjemmene i Oslo. Oslo har kommunale, ideelle og kommersielle sykehjem som både er bra, dårlige og gjennomsnittlige. Derimot vet vi at de ansattes lønns- og pensjonsbetingelser er dårligere i de kommersielle sykehjemmene enn i de kommunale og de som er drevet av ideelle organisasjoner. Vi vet også at de ideelle organisasjonene og kommunen, nettopp på grunn av pensjonskostnadene, taper anbudene. Oslo kommune har en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning, mens de kommersielle aktørene har en innskuddsbasert pensjonsordning der bedriften betaler to prosent og den ansatte betaler to prosent. For et ganske normalt sykehjem med 125 plasser, vil dette innbære en pensjonskostnad for en offentlig tjenestepensjon per år på ca. 3,5 års kontraktsperiode. Dermed kan vi klart si at det er de ansattes pensjon som finansierer overskuddet hos de private kommersielle aktørene. NÅ ER DET kommunens telefonsentral byrådet vil konkurranseutsette. Denne tjenesten har riktignok ikke gått seg skikkelig til etter at man for noen få år siden la ned alle lokale sentralbord i etater og bydeler, for å opprette et felles sentralbord. Ideen om et felles telefonnummer til kommunen er åpenbart god, men det betyr ikke at det nødvendigvis er smart å «Om knappe to år skal byrådet ut på anbud, gjennom kommunevalget. Da må velgerne tenke gjennom om de mener Høyre- og Frp-byrådet har gjort seg fortjent til å fortsette å styre byen.» millioner kroner. Tilsvarende vil en innskuddsbasert tjenestepensjon koste rundt 650.000 kroner per år. Det blir ca. 2,9 millioner i forskjell per år, eller omtrent 14,5 millioner i løpet av en fem sentralisere hele tjenesten. Men før de har fått orden på tjenesten, skal den altså konkurranseutsettes, trolig ut fra hypotesen om at det sikkert blir bedre og billigere hvis vi over- fbaargang2009 fbseksjonSAM