JANS HJØRNE Forhandler om sykelønn Trepartsforhandlingene om sykelønnsordningen er i gang. Statsminister Jens Stoltenberg har vært kategorisk på at det skal være full lønn under sykdom. Regjeringen og arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene er dessuten enige om at en ny ordning som skal erstatte IA-avtalen, ikke skal påføre arbeidsgiverne større kostnader. Dermed blir trepartsforhandlingene en gjennomgang med sikte på justeringer og ikke store endringer.    AAR Illustrasjonsfoto: Per Flakstad TRANSPORT: Regjeringen støtter prosjekter som øker bruken av biogass og biodiesel, men fjerner ikke avgiften på biodiesel. Millioner til miljøvennlig transport Fredrikstad biogass og biodieselselskapet Biol er blant dem som kan glede seg over millionstøtte fra staten til prosjekter som skal gjøre veitrafikken grønnere. – Dette er kjempeflott, sier sjefen for Fredrikstad biogass, Knut Lileng, til LO-Aktuelt. Beløpet på i alt to millioner kroner skal gå til å bygge en biogasspumpe ved Fredrikstad-brua, slik at busser og andre gassdrevne kjøretøy slipper å dra helt ut til Øra industriområde for å fylle drivstoff. Også styreleder i Biol, Terje A. Johansen, er glad for støtten på i alt 3,4 millioner kroner. – Jeg er fornøyd med dette, men ikke så fornøyd med regjeringen, fastslår Johansen, som fortsatt er oppgitt over vedtaket om å innføre avgift på biodiesel sist høst. Det er første gang at Transnova, som ble opprettet etter klimameldingen i januar 2008, fordeler midler som regjeringen har bevilget til utvikling av CO2-fri transport. Nå har Transnova fordelt knapt 42 millioner kroner, hvorav nær 18 millioner går til prosjekter som skal øke bruken av biogass og biodiesel. I tillegg går 11,2 millioner til hydrogensprosjekter, samt 9 millioner til el-prosjekter. I alt mottok Transnova 61 søknader med et totalt søknadsbeløp på 400 millioner kroner. 31 prosjekter slapp gjennom den første runden, og enkelte av dem er lovet støtte i opptil tre år. Når nye 50 millioner skal fordeles neste år, er derfor en del av midlene allerede bundet opp. Tekst: ANN FREDRIKSEN, LO-Aktuelt Sosiale helseforskjeller SSB-undersøkelser (Jens-Kristian Borgan 2004 og senere) viser store forskjeller i forventet levealder ut fra hva slags yrke og utdanning vi har. Mannlige akademikere som prester, leger og lektorer, har en forventet levealder på 80 pluss, mens alderen for bussjåfører, vaktmestere og rørleggere er 75 år og lavere. Blant dem som ligger aller lavest, finner vi renholdere med 71 år. Statistikken (1996–2000) for kvinner viser ikke like markante forskjeller, men også her er det slik at mens en lektor har en forventet levealder på 84 år, så er tallet for en renholder 80 år. SSB-forskeren mener at historiske data ikke tyder på en utjevning mellom yrkene. En annen forsker (Ingrid Sivesund Mehlum, 2010) har tatt for seg den store helseundersøkelsen i Oslo 2000–2001. Denne under- Helse og sykefravær handler om klassetilhørighet. søkelsen viser at muskel- og skjelettlidelser rammer ufaglærte i langt større grad enn akademikere og personer i lederstillinger. Muskel- og skjelettlidelser er årsak til flest sykmeldinger – mer enn en tredel av sykmeldingene i 2009. Fra tidligere statistikk vet vi at menn på østkanten i Oslo har en gjennomsnittlig levealder som er åtte år lavere enn menn på vestkanten, henholdsvis fem år for kvinner. Hvorfor bruke så mye plass på statistikk? Jo, fordi den med all tydelighet viser oss hvor skjevt vi har kommet ut når vi nå diskuterer sykefraværet. Nok en gang har debatten sporet av. Tiltak som vil ramme dem som er nederst på stigen, er kommet i fokus. Helse og sykefravær handler om klassetilhørighet og muligheter for et verdig liv og arbeidsliv. Med svenske sykefraværsregler vil vi kanskje oppnå redusert sykefravær, i den andre enden vil antall fattige og utstøtte fra arbeidslivet øke. Å redusere sykelønnsordningen er det samme som å svekke den offentlige velferden. Verdens mest effektive samfunn trenger en annen medisin. JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Tillitsvalgte og ansatte må få en mer aktiv rolle i omstilling og utvikling av arbeidsplassene. Bedring av arbeidsforholdene kan redusere helseproblemer og sosiale helseforskjeller. Faste, hele stillinger, økt grunnbemanning, gode utviklingsmuligheter, god oppfølging og forebyggende arbeid er tiltak som gir lavt sykefravær. Fagbladet 1/2010 > 7 fbaargang2010 fbseksjonKIR