«Det kan være over 80.000 kroner i lønnsforskjell på en førskolelærer og en lærer som jobber på barnetrinnet. Det føles urettferdig.» Unge flest studerer Ti prosent av de unge på 1950-tallet hadde høyere utdanning. I dag studerer 60 prosent. Jenter står for den formidable økningen i antall studenter. – Nesten all økning i antall studenter de siste 20–30 årene står jenter for. Nå må gutta komme, vi må ikke miste dem underveis i utdanningsløpet, påpeker forsker Per Olaf Aamodt. Han er forsker på Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu step). Nylig innledet han på Fagforbundets høgskoleseminar. Fra salen ble det påpekt at det tross alt er noen jobber igjen i fisk og olje som ikke krever høyere utdanning. – Ja, gutta har fortsatt bedre alternativer uten skolegang, vedgår Aamodt. Men tallene er klare. De med høyere utdanning får lettere jobb, og antall jobber som ikke krever utdanning blir færre. De får jobb Folk i høgskoleprofesjonene har ingen problemer med å få arbeid. Humanister kan slite litt mer. Overraskende nok har ingeniører i enkelte kortere perioder hatt problemer med å få jobb. – Men det er ingen tvil om at de med høyere utdanning foretrekkes i økende grad. Den teknologiske utviklingen øker kravene til kompetanse. Offentlig sektor er motor I Norge har det alltid vært mange med høy utdanning i offentlig sektor. Helt fra embetsmannsstaten og nå i velferdsstaten. Norske høgskoleutdannede er svært fornøyd med utdanningen de har tatt. Etter noen år i arbeidslivet svarte de at den var et godt grunnlag for å starte yrkeskarrieren. I internasjonale undersøkelser ligger faktisk Norge på topp. Likevel er det verdt å merke seg at ingeniørene var mindre fornøyd med kunnskapsgrunnlaget. Fagbladet 1/2010 > 37 fbaargang2010 fbseksjonKIR