FAMILIEVENNLIG: – Det er en tragedie at vi i stadig større grad bare har plass i arbeidslivet til dem som kan gi 110 prosent. Vi må ha plass til alle, også dem som kan bidra litt, men som i dag sitter på sidelinja, mener statsråd Audun Lysbakken. Arbeidslivet i Norge er ikke familievennlig nok. Det er fremdeles mange hindringer som gjør det vanskelig å kombinere jobb og barn, sier statsråd Audun Lysbakken. Tekst: LINN STALSBERG    Foto: JUNE WITZØE Jobb og barn – lykkelig hand i hand? Ikke helt, mener statsråden, som i regi av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 12.–13. januar arrangerte konferansen Familievennlig arbeidsliv. Til stede var de ti største næringslivsorganisasjonene i Norge. Tema var: Hvordan kan bedrifter gjøre det enklere for ansatte av begge kjønn å kombinere arbeid med omsorg for barn og familie? Krav til næringslivet – Vi vet at arbeidsgivere har ulike krav til mannlige og kvinnelige arbeidstakere. Det er sjokkerende hvor tradisjonelle forventningene er. Menn har i tillegg en tendens til å jobbe mer mens barna er små, mens kvinner prioriterer familie. Å svekke reglene i arbeidslivet, som overtidsbestemmelsene, vil derfor kunne bidra til å opprettholde tradisjonelle kjønnsrollemønstre, sier Lysbakken. – Du er minister for barn og likestilling, og ikke næringsliv eller arbeid. Hva slags rolle kan du spille inn mot arbeidslivet? – Vi kan bruke lovverk og politiske vedtak for å gi folk muligheter. Det ligger ofte frihetsbegrensning i tradisjon og forventninger, sier Lysbakken. Han vil gjerne utfordre næringslivet fra sin ministerposisjon, men også det offentlige vil føle hans vrede. – Mange arbeidstakere, spesielt kvinner i kommunal sektor, sitter med små stillings- brøker helt ned mot ti prosent. Det er umulig å planlegge livet med små barn når man sitter og venter ved telefonen og aldri vet når man må jobbe, sier Lysbakken. Arbeiderstyrte bedrifter som visjon – Fikk du inntrykk av at næringslivet tok innspillene fra deg på alvor? – Ja, næringslivet ser at deres ansatte må kunne kombinere en krevende jobb med familieliv. I mange bedrifter er det en stadig større erkjennelse av å måtte investere i at folk har det godt utenfor jobben, sier Lysbakken. – Blir du ikke møtt med argumenter om «konkurranseevne» eller «verdiskapning»? – Jo, det er klart. Men i Norge har vi gjennom mange år lagt til rette for at både mor og far kan jobbe. En god familiepolitikk med offentlig velferd i bunnen – foreldrepenger, barnehageplass til alle, en rimelig og god skolefritidsordning – gir norsk næringsliv et konkurransefortrinn, mener Lysbakken. Ministeren ivrer for en større grad av medbestemmelse i arbeidslivet, ja, aller helst arbeiderstyrte bedrifter. – Dette er en sosialistisk visjon og nøkkel- verdien til trivsel. Det forundrer meg at ikke LO er mer på offensiven når det gjelder arbeidernes makt over egen hverdag, sier Lysbakken. Mens vi venter på ren arbeidermakt på arbeidsplassen, er Lysbakken svært begeistret for tiltak som såkalte ønsketurnuser, eller pusleturnuser, som Fagbladet skrev om i forrige nummer. – Men slike ordninger er i stor grad opp til den enkelte kommune og arbeidsplass, sier Lysbakken. Sekstimersdag i det fjerne? – I innlegget du holdt nevner du ikke seks timers arbeidsdag, som jo ville vært opplagt for deg å snakke om i din andre rolle som SVs nestleder. Hvorfor ikke? – Det er ikke denne regjeringens politikk å innføre sekstimersdag. Men det er riktig at det er et mål for SV. Politisk vilje er én ting, men det avgjørende er om fagbevegelsen er klar for å sette kravet om sekstimersdag over krav om penger og forbruk. Dette er en direkte utfordring til fagbevegelsen. En slik reform blir ikke vedtatt i regjeringen eller i Stortinget alene, sier Lysbakken. 18 > Fagbladet 2/2010 Et familievennlig fbaargang2010 fbseksjonHEL