GIVENDE: – Uten Tom hadde det blitt veldig vanskelig, sier 15 år gamle Ali Hassani. Tom Lindberg har vært hjelpeverge for ham i et års tid. Det innebærer en del jobbing – og et nytt vennskap. Tom Lindberg bor i Lørenskog utenfor Oslo, og er dermed nær transittmottakene i østlandsområdet. Han reiser til Asker og Oslo for å ta imot nye asylsøkere. – Når jeg møter dem for første gang, gjelder det å få kontakt og tillit. I lunsjpausen på asylintervjuet pleier jeg å be tolken forklare at vi skal ta bagetten som vi pleier å få servert, med oss ut. Så går vi en tur i Oslo sentrum. Jeg viser dem operahuset, går innom stortingsbygningen, ser opp mot slottet og returnerer forbi regjeringskvartalet. Sånne ting. Sikre korrekt behandling – Når vi kommer tilbake, ber jeg tolken forklare hva vi har sett. De fleste går fra asylsøkeren sin i pausen, men jeg er sammen med min hele dagen, forklarer han, og tror begge parter har utbytte av det. Som verge skal han ikke være omsorgsperson, men sikre at barn og unge blir behandlet korrekt. – Jeg sitter med dem hele dagen under asylintervjuet for å se til at tonen er god og spørsmålene relevante. Jeg har aldri vært nødt til å gripe inn på grunn av dårlig tolking eller for røff intervjuteknikk. De fleste intervjuerne fra UDI gjør en god jobb. Jeg passer på det juridiske, at asylsøkerne får den maten de trenger, nok klær og at de bor bra. Omsorgsarbeider Lindberg tror det er viktig for alle å finne arenaer å trives på. – Jeg syns det er en meningsfylt måte å bruke tida på. Ingen blir rik på penger av dette, men å være verge gir meg så mye annet. Jeg har fått et annet perspektiv på det livet vi lever her i landet. Tidsbruken velger jeg selv. Det er opp til den enkelte verge hvor mye han eller hun engasjerer seg, men ingen får mer igjen enn de investerer. Nå har han også organisert seg som omsorgsarbeider i Fagforbundet. – Jeg arbeider 22 prosent som miljøarbeider på en bolig for fire ungdommer fra Afghanistan og Somalia. Jeg føler at jeg har noe å tilføre ungdommene i en bosituasjon. Fortsatt gir det meg mye å se hvordan de tilpasser seg, forteller han engasjert. > FAKTA • Verger for mindreårige asylbarn ivaretar barnas interesser hvis foreldrene er døde. Verger er med på asylintervjuet hos UDI, følger opp behandlingen av søknaden om oppholdstillatelse, og ser til at barnas rettigheter, som retten til skolegang og bolig, oppfylles. En verge har ikke direkte omsorgsoppgaver. • Hjelpeverger oppnevnes hvis det er tvil om foreldrene lever eller ikke. De har samme oppgaver som verger, inntil foreldrenes status bekreftes. • Overformynderiet i hver kommune velges for fire år av gangen. Overformynderiet forvalter blant annet umyndiges midler, og fører tilsyn med verger for mindreårige asylsøkere. • Vergemålsloven ble opprettet i 1927, og retter seg mot mindreårige og mennesker som er umyndiggjort. En ny lov, tilpasset dagens situasjon, er på trappene. • Rapporten fra advokatfirmaet Stabell og Co om forslaget til undersøkelse av unge asylsøkere kan du lese på Norsk Folkehjelps hjemmesider: www.folkehjelp.no. • Hvis du vil bli verge, kontakt overformynderiet i din kommune eller vergesekretariat i Norsk Folkehjelp: verge@npaid.org. værelse kjennskap til byråkratiets irrganger; det var ikke lett å komme i kontakt med rette vedkommende i UDI. Men han har aldri vært den som har gitt opp. Noen telefoner og dager senere, var han i gang. Nå har han vært hjelpeverge for 21 unge gutter. Viktig med tillit – Den første ungdommen bor nå i Bodø, og vi har fremdeles kontakt. Jeg har akkurat bidratt til fornyelse av oppholdstillatelsen hans. Jeg må prøve å passe på sånt for alle sammen. Alt er notert i almanakken, sier han, og klapper lett på A-planen. Glad i Tom Ali Hassani (15) fra Afghanistan bor nå på Eidsvoll omsorgssenter og er glad for Toms engasjement. – Først visste jeg ikke hva han skulle hjelpe meg med. Jeg visste ikke hva slags problemer jeg ville trenge hjelp til, sier Ali, og ler litt av det i dag. – Tom sier at du gjør livet hans rikere. Hva betyr han for deg? – Han gjør livet mitt tryggere. Han er verge bare for meg, ingen andre, her hvor jeg bor. Det er fint. Har jeg problemer og er lei meg, tenker jeg på Tom. Da trenger jeg ikke være redd. Han hjelper meg, sier Ali, som snart har vært ett år i Norge. Tom Lindbergs engasjement har skapt både undring og beundring i vennekretsen, men har ikke inspirert noen av dem til å bli verge. Han prøver heller ikke aktivt å verve andre. – Nei, dette med å bli verge – det må komme fra hjertet. > Fagbladet 2/2010 > 15 fbaargang2010 fbseksjonKIR