Språksatsing på tospråklige En språkperm skal følge alle barn fra barnehage til skole i bydel Bjerke i Oslo for å kartlegge språkutvikling – i samarbeid mellom foreldre, barnehage og skole. – Vi kjenner ikke til andre verktøy som beskriver utvikling av morsmål, sier migrasjonspedagog og prosjektleder i Bjerkeprosjektet Sigrunn Skretting om Språkpermen. – All forskning viser at barn som er gode i sitt morsmål også lærer norsk lettere. Foreldre er en viktig samarbeidspartner. Vi er veldig tydelige på at de må snakke sitt morsmål hjemme, sier Sigrunn Skretting. Språkpermen er utviklet i samarbeid med Høgskolen i Oslo gjennom Bjerkeprosjektet, som også kalles «Lær meg norsk før skolestart!». – Vårt mål er at alle femåringer i bydelen skal få språkpermen. I dag har cirka 50 prosent av femåringene i bydelen fått den, forteller hun. 33 prosent av de rundt 24.000 innbyggerne i bydel Bjerke i Oslo har innvandrerbakgrunn og et annet morsmål enn norsk. I bydelen er det cirka 40 ulike morsmål. De aller fleste snakker tamil, urdu/punjabi, berbisk, arabisk, somali eller somali-kurdisk som er de morsmålene LATTER OG GLEDE: Shekina ler så tårene triller under avslutningssangen. Sangen slutter med å klappe seg på rumpa... Bruk av barnebok, eventyr og fortellinger er viktig, og barna lærer å lytte. Det bidrar igjen til å utvikle fortellerferdigheter og fiksjonsforståelse. – Vi bruker konkreter før vi begynner med bok. Vi hadde et barn her som kunne alle fargene og mange setninger, men alt var lært utenat. Barnet kunne navnene, men visste ikke hvilken farge som var hvem. Med konkretene lærer de å koble ord og begrep, sier styrer i Madamløkken barnehage, Marit Sivertsen. Noen av barna behersker ikke norsk når de starter i barnehagen. Tankene og språket er aldersadekvat, men det er på morsmålet. Sivertsen forteller om en gang barna ropte på henne og sa at det var en slange i barnehagen. Barnehagestyreren løp ut og fikk se humla som fløy rundt. – De kan ordet på morsmålet sitt, men manglet det norske. Så her fikk vi en god anledning til å lære om humler og slanger. Det er viktig å følge barnas initiativ og sette ord på deres opplevelser. Den gode fortellingen I barnehagen er alle barna minoritetsspråklige. – Det er ikke et mål at barna skal bli norske, men de skal lære språket. Barnehagen har eksistert i ti år, og den har alltid hatt flest minoritetsspråklige, sier Sivertsen. Barnehagen har siden starten hatt språkstimulering i fokus. De begynte med språkposen, mens nå er det metodikken «Lær meg norsk før skolestart» som brukes. Denne metodikken satser mer på fortellingen og ikke bare ord og begreper. – Vi lager våre egne språkkofferter. Hima- laya-fjellene som vi bruker akkurat nå i fortellingen om geitene og sauene, har ungene laget selv, forklarer hun. Språkpermer er også en viktig del av «Lær meg norsk før skolestart». Bjerke Bydel har som mål at det skal lages en språkperm på alle barna det siste året i barnehagen, og at den skal følge barnet over i skolen. – Så langt har vi ikke kommet ennå. I år lager alle de kommunale barnehagene noen språkpermer. Vi lager fire språkpermer. Dette skjer i tett samarbeid med foreldrene, og foreldrene må gi sin tillatelse før vi starter opp, forteller Sivertsen. Seks områder blir kartlag; språkbruk, samtaleferdigheter, lesestund, barnets fortellinger, skriving og lesing, og morsmål. Oppsummering for høst og vår blir lagt ved sammen med oversikt over bøker, rim, regler og sanger de har fordypet seg i. Dette er et hjelpemiddel for skolen i forhold til barnets progresjon og ståsted. Det er også en god hjelp for barneha- gene i forhold til bevisstgjøring i språkarbeidet. – Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger fra skolen. De aller fleste behersker norsk før skolestart. En far som selv gikk i en barnehage i Oslo som barn, men da som en av få minoritetsspråklige, sier at han også lærte norsk i barnehagen. I Madamløkken får de også en stolthet over sin egen identitet. Det opplevde han selv som et savn da han gikk i barne- hagen, sier Sivertsen. Kreativt krutt Sivertsen og Topuz merker at andre kolleger kan være skeptiske til om ungene lærer norsk når det bare er minoritetsspråklige barn i barnehagen. – Vi er bevisste på hvordan vi bruker språket, og barna lærer av hverandre. Et godt språkmiljø i barnehagen er avhengig av voksne som har kompetanse, og er bevisste på hva de gjør. Barna lærer lekeregler og å fungere som samarbeids- partnere, sier Topuz. Barna er flinke til å hjelpe hverandre. Når noen ikke skjønner eller husker et ord, 32 > Fagbladet 2/2010 RYDDEHJELP: Abisha finner raskt en blomst når pedagogisk leder Linn Evy Topuz skal ha hjelp til å rydde opp. SPENTE BARN: Sheroz, Piravin og Anna følger med på fortellingen om geitene på tur i Himalaya. fbaargang2010 fbseksjonKIR