Full oversikt I valget mellom bobil og kabriolet, velger Fagforbundets nye finansminister det siste. Med strikketøy i håndveska. Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK ELIN VEIMO ER LANDSKJENT i Nord-Trøndelag, men var ny for de fleste på Fagforbundets landsmøte da de valgte henne til den splitter nye stillingen som hovedkasserer. En mektig stilling i toppetasjen. Avslappet og smilende tar hun imot i sitt nye kontor, foreløpig pregløst – men det endrer seg nok raskt. Hun har allerede fraktet med seg puter og duker til pendlerhybelen, på tross av at den bare er veldig midlertidig. – Hvor mange fartsbøter har du fått? – Oi, hvem har du snakket med? Nei, jeg har aldri fått en fartsbot, svarer hun og ler. Det blir nok en overraskelse for mine kilder som mer enn antyder at damen liker fart. Men hun har tydeligvis vært heldig. For noen og hver kan jo overskride grenser når man pendler 14 mil om dagen i årevis. Særlig når hun etter et uendelig antall år med gamle, kjedelige biler, følger sønnens råd og investerer i en kabriolet. DAMEN HAR REIST LANGT og lenge siden første gang hun som ny tillitsvalgt gjorde grundig reseach for å følge instruksen om å reise på billigste måte til et kurs i Tromsø. Hun overlot ingenting til tilfeldighetene og sammenliknet både tog-, buss-, fly- og båtpriser. Etter nøye beregninger endte hun med å ta Hurtigruta, det kostet nesten ingenting på 1970-tallet. Bortsett fra i tid. Antall reisedøgn og diett overgikk langt flybilletten fra Trondheim til Tromsø. En dyr og litt pinlig lærepenge. Kanskje det var da hun satte inn et ekstra gir og gikk enda grundigere til verks i sine forberedelser. For hun liker å ha oversikt og kontroll. Selv håndveska er fylt av remedier til bruk i alle slags nødsituasjoner. En liten sikkerhetsnål og en stor en. En batteridreven vifte. En lorull til hurtigshining av antrekket før kveldsmøter. I venninneklubben Jeger- og stjerneforeningen gir Elins veske ekstra sikkerhet på reiser. Der er det også både plaster, tannpirkere og salver. Og strikketøy og kryssord. Da bilen fikk motorstopp og hun måtte vente på hjelp alene på landeveien, hadde hun ikke et kjedelig øyeblikk. Hun koste seg med strikketøy og kryssord, mens tankene jobbet. – Jeg tenker godt når jeg holder på med håndarbeid. Jeg liker også å stryke. KANSKJE DET ER krepsetegnets behov for å trekke seg litt inn i skallet. Hvile og tenke. – Jeg er et følelsesmenneske, og kan nok lett bli såret. Da må jeg samle meg litt. Det gjør jeg godt over strykebrettet. Underligere er det når hun på tur med Jeger- og stjerneforeningen trekker opp strikketøyet på toppen av fjellet. Og legger til noen rader rett og vrang, mens det renner trønderskrøner av henne. (Klubbnavnet stammer fra den gangen da alle var en del år yngre og tålte mer urtebrennevin og tre stjerners i sene nattetimer enn de gjør i dag.) DET ER LETT Å VÆRE SAMMEN med Elin. Hun virker på plass, selv kort tid etter at hun har fått «særskilt oppfølgingsansvar» for en milliard kroner. Hun oser av positivt pågangsmot. Hvor kommer det fra, og har livet bare bydd på godsida? – Ja, jeg har vært veldig heldig. Selv-    > Fagbladet 2/2010 > 21 PORTRETTET Elin Veimo Bakgrunn: Hjelpepleier og tillitsvalgt i over 30 år Aktuell: Nyvalgt hovedkasserer i Fagforbundet Familie: Gift i 31 år, to voksne sønner og en datter fbaargang2010 fbseksjonKON