Fagringer gir økt fagutvikling Sykepleiere ved sykehjem i Bergen har i over et år jobbet i kliniske fagringer for å skaffe seg erfaring med kunnskapsbasert praksis og lære hvordan denne kunnskapen kan settes ut i livet på institusjonene. gruppa anbefalte kommunen å ta inn nye punkter i retningslinjene. I tillegg til å bekrefte at sykehjemmene i Bergen jobbet riktig i forhold til ernæring, ga arbeidet i fagringen enkelte aha-opplevelser. Det erfarte Gretha Pettersen, avdelingssykepleier ved Øvsttunheimen sykehjem og en av deltakerne i fagringen. – Jeg har alltid tenkt at dette med å veie pasientene hver måned ikke kunne være nødvendig. Men det vi fant, er at all forskning viser at månedlige veiinger er viktig. Neteland legger til at en ikke må la seg blende av forskningen. – Forskning er bra, men det er like viktig å nyttegjøre seg av det hun kaller den tause kunnskapen, det vil si den erfaringsbaserte kunnskapen. Målet må være det beste for brukerne. Faglig oppdatering Gjennom arbeidet i fagringen fikk gruppa bekreftet at undervisning om ernæring er viktig; at det skaper økt fokus og forståelse om ernæring på sykehjemmene. Både assistentkurs, matkontakter, anbefalte screeningverktøy og arbeid med tann- og munnhelse er viktig. – Mange av funnene vi gjorde, visste vi allerede om. For oss var det en bekreftelse på at det vi gjør, er rett, sier Gretha Pettersen. Prosjektet med fagringer i sykehjemmene i Bergen ble gjennomført i Tekst og foto: OTTO VON MÜNCHOW Tre ulike fagringer har jobbet med hvert sitt tema gjennom samlinger én gang i måneden. – Kunnskapsbasert praksis er in, påpeker Anne-Lise Neteland, fagsykepleier ved Øvsttunheimen sykehjem og leder for fagringen som har jobbet med ernæring som tema. Målet for alle de tre fagringene har vært å stimulere sykepleierne til å ta i bruk tilgjengelig kunnskap fra forskning og til kritisk å vurdere egen praksis og erfaring for å sikre beboerne på sykehjemmene best mulig pleie og behandling. – I fagringen vår ble det mye fokus på den forskningsbaserte kunnskapen. Vi skulle lære å søke i databaser hvor det er mye kunnskap om ernæring som er nyttig i jobben vår, forteller Neteland. Den kunnskapsbaserte praksisen bygger på tre elementer. Ved siden av forskningsbasert kunnskap, baserer den seg på egen opparbeidet erfaring, samt erfaring fra brukerne og brukermedvirkning. Alle tre elementer står like sentralt og utfyller hverandre. PROSJEKTLEDER: Spesialsykepleier og høgskolelærer Liv Irene Ruud ved Høgskolen i Bergen har ledet prosjektet om kliniske fagringer. Forankret i forskning – Målet for vår fagring var å lære metoden. I tillegg skulle vi se om våre litteratursøk stemte med de retningslinjene for ernæring som nylig er etablert i Bergen kommune, forklarer Neteland. Fagringen som hun ledet kunne slå fast at kommunens nye retningslinjer for ernæring er godt forankret i den forskningsbaserte kunnskapen. Samtidig førte en del andre funn til at 40 > Fagbladet 3/2010 fbaargang2010 fbseksjonHEL