KRONIKK I slutten av mai 2007 eksploderte flere tanker ved bedriften Vest Tank i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Etterforskningen tyder på at bedriften høsten 2006 importerte farlig avfall ulovlig. > ROLV RYNNING HANSSEN Rådgiver i Internasjonalen for stats- og kommuneansatte (Iska) Avfall har blitt en internasjonal handelsvare. Mye av giftavfallet dumpes i utviklingsland med store gevinster for både norske og utenlandske profitører. Avfall som internasjonal handelsvare 56 > Fagbladet 3/2010 ØKOKRIM TOK UT TILTALE mot bedriften og siktet det internasjonale handelsselskapet Trafigura. Rettssaken mot bedriften er avsluttet, men ingen dom har blitt avsagt. Hendelsen i Gulen er det mest innlysende norske eksemplet på hvordan avfall har blitt en internasjonal handelsvare og konsekvensene det kan få. Trafigura, som er verdens tredje største råvareforhandler, ble også saksøkt av 31.000 personer etter at giftavfall fra et skip ble dumpet i området rundt Elfenbenskystens største by Abidjan i 2006. Giftavfallet som eksploderte ved Vest Tanks anlegg i Gulen i Sogn og Fjordane i 2007, kom fra et annet av Trafiguras skip. FN konkluderte nylig med at det fins sterke bevis for at giftdumpingen i Elfenbenskysten har ført til minst 15 dødsfall og flere alvorlige sykdomstilfeller. Trafigura gikk til slutt med på å betale i alt 270 millioner kroner i erstatning til personer som hevder giftavfallet har gitt dem helseplager. BEHANDLING AV FARLIG avfall har fått stor oppmerksomhet internasjonalt, og etter hvert har industrialiserte land fått relativt strenge regelverk som gjør det kostbart å håndtere farlig avfall på lovlig måte. Avfallsbesittere i land som Norge kan spare store beløp på å eksportere avfallet ulovlig til land med dårligere regelverk eller lite effektiv kontroll. At bedrifter som lever av å behandle avfall får sine inntekter når de mottar avfall, mens utgiftene til behandling kommer etterpå (omvendt økonomi), bidrar dessuten til at useriøse aktører tiltrekkes bransjen. og eksport av avfall regulert gjennom avfallsforskriftens kapittel 13. EKSPORT AV FARLIG AVFALL tillates kun hvis et land mangler behandlingskapasitet, eller avfallet går til gjenvinning. Mengden av eksportert farlig avfall fra Norge ble allikevel nesten doblet fra 2007 til 2008, ifølge Statistisk sentralbyrå. Et spesielt svart kapittel for Norge er eksporten av gamle skip til opphugging i fattige land. Dagbladet publiserte i 2008 «Afrika og Asia har blitt en søppelfylling for vestens elektroniske avfall, og arbeidere på fyllingene er daglig utsatt for en cocktail av giftige kjemikalier.» Baselkonvensjonen er en internasjonal miljøavtale om farlig avfall. Den forbyr eksport av farlig avfall fra OECD til land utenfor OECD. Også grensekryssende transport av farlig avfall mellom OECD-land skal bare skje når bestemte vilkår er oppfylt og de berørte lands myndigheter har gitt sitt samtykke. I Norge er import en artikkelserie om norske redere som «tjener rått på en industri som invalidiserer og dreper unge menn». Gamle skip, fulle av asbest, PCB og tungmetaller, sendes til land som India og Bangladesh. Tankmagnaten John Fredriksen tjener penger på unge gutter som hugger skip til en daglønn på mellom fem og ti kroner – fbaargang2010 fbseksjonKIR