:
R
r
o
t
KRONIKK
nærmest totalt uten sikkerhetsutstyr. Selve symbolet på slik spekulativ avfallsbehandling er det gamle skipet SS
Norway, som ble hugget opp i India.
ET ANNET VIKTIG OMRÅDE er eksport av elektronisk avfall. Verdens rike land eksporterer miljøproblemer til Afrika og Asia, sier Greenpeace i en rapport. Afrika og Asia har blitt en søppelfylling for vestens elektroniske avfall, og arbeidere på fyllingene er daglig utsatt for en cocktail av giftige kjemikalier.
Kun 25 prosent av e-søppelet fra EU tas hånd om på skikkelig vis. Vi vet ikke sikkert hva som skjer med resten av søppelet, men mye ender i utviklingsland. Aftenposten viste i en artikkel i fjor hvordan norske selskaper sender gammel elektronikk i retning Afrika, og at stadig mer ulovlig søppel blir tatt i tollen. Drivkreftene er helt klare: Det er mye å tjene på å selge gammelt utstyr videre, eller dumpe det uten å betale for dumpingen. Eksporten går ikke bare til Afrika – også Russland er mål for søppeleksport.
DET VEDTATTE avfallshierarkiet i EU (og dermed Norge) innebærer først en minimering av avfallsmengden, deretter gjenbruk, materialgjenvinning, energigjenvinning og til slutt deponering.
Men søppel har blitt en viktig råvare i energiproduksjonen. Energiprodusentene vil brenne så mye som mulig for å produsere energi. Dermed blir det slik
Teknisk Ukeblad beskriver: «Finanskrisa har skapt en stor nedgang i avfallsmengden i Sverige, og norsk søppel strømmer nå i stadig større mengder over grensa.» I samme artikkel uttrykker daglig leder i Bergen interkommunale renholdsverk at de ikke kan konkurrere med svenske avfallsanlegg om søppel til forbrenning.
Spørsmålet om eksportbe-
grensninger er viktig. Mens vi stadig vekk snakker om kortreist mat, vil vi nå få mer og
mer langreist energi.
DE STORE multinasjonale selskapene som driver med
energiforsyning, forsøker også å posisjonere seg med virksomhet innenfor avfallsbransjen. Mest kjent
er Veolia. Internasjonal handel med
avfall – farlig eller «ufarlig» – dreier seg om å skape
profitt. Enten ved å unngå avgifter og kostnader til forsvarlig behandling, eller ved å skaffe nok avfall for energiproduksjon.
Det betyr at aktørene ønsker avfall med så høy brennverdi som mulig, selv om det betyr at forbrenningen flyttes noen hakk høyere i behandlingshierarkiet.
I 2008 vedtok EU sitt nye rammedirektiv for avfall. Her blir forbrenning av avfall betraktet som gjenvinning dersom energiutnyttelsesgraden er over 60 prosent. Dette vil plassere forbrenning høyere opp i avfallshierarkiet og føre til at effektive forbrenningsanlegg vil blir enda større pådrivere for handel med avfall.
Fagbladet 3/2010 > 57
b
l
g
P
j
a
s
l
l
y
e
k
ø
a
n
a
e
n
s
u
I
r
r
M
fbaargang2010 fbseksjonKIR