og jeg klarer å svare at han har fått alt jeg har. Da snurrer han brått rundt og løper ut av bussen, forteller Ihle Pedersen Fikk kyndig hjelp Etter ranet har han slitt med søvnproblemer. Han våknet stadig av at han så inn i den svarte maska. Etter hvert klarte han å bearbeide opplevelsen, og skryter av Oslo HMSsenter der han fikk lov til å avreagere med kyndig hjelp fra lege og psykolog. – De fortalte hva som kom til å skje, og dermed var jeg forberedt når reaksjonene kom. Også støtten fra kollegene i Unibus har betydd mye, sier han. Henning trengte ikke noen sykmelding, men tok noen dager med egenmelding før han satte seg bak bussrattet igjen. Torsdag 7. januar kjørte han samme ruta på det samme skiftet som da han ble ranet tre uker tidligere. – Jeg kjente en uro i kroppen da jeg nærmet meg det samme stoppestedet. Men jeg var veldig, veldig stolt etterpå, smiler han. Vil fjerne pengene Ranet gjorde at verneombudet ba alle bussførere om å levere inn veskene sine. Arbeidstilsynet ble også koblet inn, og Unibus har fått fem krav som må oppfylles for at sel- skapet skal få lov å kjøre med busser som ikke er kontantfrie. Kravene står omtalt i forrige utgave av Fagbladet. I februar tok Fagforbundet initiativ til et møte i Arbeidsdepartementet, der også Norsk Transportarbeiderforbund og Trans- portbedriftenes Landsforening deltok. Her ble kravet om kontantfrie busser gjentatt. – Vi kan ikke la enkeltepisoder styre dette. Sentrale myndigheter må ta en samlet styring i det videre arbeidet. Nye bestemmelser om kontantfrie busser må gjelde alle, Problemfritt uten penger i Stockholm I Stockholm har bussene vært kontantfrie siden 1. april 2007. Der gikk verneombudene inn etter flere ran og sørget for at bussførerne leverte inn pengeveskene sine. Arbeidstilsynet ble koblet inn, og til slutt besluttet det svenske næringsdepartementet at kontantene skulle fjernes fra bussene. – Vi har så langt bare positive erfaringer, forteller Bengt Bryungs som er ordførande i Trafiksektionen i Kommunal Stockholms län. Hans erfaring er ikke at kundene ser på bussene som mindre tilgjengelig eller at servicen er blitt dårligere. – Antall reisende i kollektivtrafikken har økt – ikke bare i sentrum, men også i grisgrendte strøk utenfor byen. Det kan selvsagt være mange grunner til en slik økning, men den viser i alle fall at de reisende ikke har noen problemer med å kjøpe billettene sine andre steder enn på bussene, sier Bryungs. Han forteller at bussførerne opplever at det går raskere å laste opp bussen på stoppestedene, og at punktligheten derfor er blitt bedre. Ifølge Bryungs har førerne fått svært få klager på at det er blitt vanskeligere å kjøre kollektivt. 30 > Fagbladet 3/2010 «Jeg kjente en uro i kroppen da jeg nærmet meg det samme stoppestedet.» fbaargang2010 fbseksjonSAM