SEKSJONSLEDER VIL BLI BETRE: – Seksjonane og tillitsvalde kan trygge kvaliteten på det arbeidet dei tillitsvalde gjer i lokale styringsgrupper, meiner Tore André Jakobsen. Endå meir kvalitet Nøkkelen til suksess ligg i å gjere kvarandre gode. Det er Tore André Jakobsen overtydd om. – Auka samarbeid i Fagforbundet vil tryggje endå større suksess i arbeidet med kvalitetskommunane, meiner han. Då styra i dei fire seksjonane i Fagforbundet sist møttest, var Tore André Jakobsen invitert for å presentere Kvalitetskommuneprogrammet og gje innspel til ein diskusjon om forbundet si rolle i kvalitetsarbeidet lokalt. Gode moglegheiter – Seksjonane skal vere premissleverandør for det yrkesfaglege arbeidet i forbundet. Gjennom arbeidet i kvalitetskommunane har forbundet og seksjonane fått lokale arena for å prøve ut gode løysingar basert på yrkesfagleg utviklingsarbeid, seier Jakobsen. Han har sjølv erfaring frå arbeidet med modellkommunen og kvalitetskommunen Mo i Rana. Som nyvald medlem av arbeidsutvalet i Fagforbundet har Jakobsen fått eit særskild ansvar for lokalt omstillingsarbeid. Betre omdøme Seksjonsstyra tok diskusjonen om Fagforbundet si rolle i det lokale kvalitetsarbeidet samstundes som kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete la fram evalueringsrapporten frå arbeidet med Kvalitetskommuneprogrammet. – Det er godt å høyre at ministeren er nøgd med det kvalitetsarbei- det som no har gått føre seg i tre år, og som 138 kommunar til no har slutta seg til. Det er flott at ho verdset det arbeidet som er gjort i regi av Kvalitetskommuneprogrammet, og at ho ynskjer å vidareføre det. Eg trur mellom anna det har stor verknad på omdømet til kommunane og til det arbeidet dei tilsette i kommunane gjer, seier Jakobsen. Eit steg vidare Tore André Jakobsen meiner at det kvalitetsarbeidet seksjonane gjer, hittil ikkje i stor nok grad har kome ut til resten av organisasjonen. Han trur nøkkelen til endå betre kvalitetsarbeid i kommunane ligg i å spreie den kompetansen som ligg i seksjonane. – Eg er mektig imponert over det arbeidet omstillingseininga i Fagforbundet har gjort. Dei har mellom anna kursa over 500 tillitsvalde frå heile landet i utviklingsarbeid. Men kanskje har omstillingseininga hittil trekt lasset litt for mykje åleine. For at vi skal komme eit steg vidare, trur eg vi i større grad må trekkje med seksjonane. Berre slik kan det fantastiske kvalitetsutviklingsarbeidet som dei gjer sentralt og lokalt, bli generert ut i heile forbundet og i kommunane. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Forebyggende aktivitører Helsesektoren har voldt våre politikere mye hodebry de siste ti årene. Samhandlingsreformen peker på noen områder i riktig retning. Den viser at noen har begynt å flytte fokus fra makroforetaksmodellnivå og ned til hva som skjer mellom pasient og helsepersonell. Store omstillinger skaper store utgifter. Mye prestisje. Og mye risiko. Og det er lett å pulverisere ansvar underveis. Et fungerende og effektivt helsevesen er avhengig av det motsatte. Hverda- gens tiltak, rettet mot enkeltmennesker, hvor de ansatte tar så mye ansvar som mulig, så langt ned i systemet som mulig. Samhandlingsreformen er bygd på forebygging. Det er et godt ord. Et annet ord som passer veldig godt til forebygging er aktivitør. Dessverre er det sånn at den jobben aktivitørene gjør, ses på som en ekstrautgift. Et tiltak man Ett av de viktigste tiltakene kommunene kan gjøre for å følge opp samhandlingsreformen, er å reaktivere aktivitørene. fjonger seg med i gode tider; og kutter i dårlige. Aktivitørene jobber med folk før de havner hos legen og i spesialisthelsetjenesten. Kanskje kommunenes medfinansiering av sykehusplasser kan få aktivitørene på plussiden i regnskapet? Ett av de viktigste tiltakene kommunene kan gjøre for å følge opp samhandlingsreformen, er å reaktivere aktivitørene. Det er både god helsepolitikk, og god økonomi. KJELLFRID T. BLAKSTAD Men vi trenger ikke bare aktive eldre. Folk innen psykiatri, på rehabilitering eller i skole og SFO har godt av en aktivitør. Vi trenger flere, men utdanner ingen. I 13 av 19 fylker jeg har tall fra, finnes det til sammen fem klasser med aktivitører. Aktivitørene hindrer passivitet og isolasjon. Aktivitører hever livskvalitet, øker blodgjennomstrømningen og varmer opp både krokete ledd og sosiale antenner. 42 > Fagbladet 4/2010 Foto: Jan Lillehamre fbaargang2010 fbseksjonHEL