Grønne barnehager Grønt Flagg er en miljøsertifisering rettet mot barnehager, grunnskoler og videregående skoler. Ordningen er knyttet til det internasjonale Eco Schools-nettverket, som drives av Foundation for Enviromental Education (FEE). Grønt Flagg er et internasjonalt symbol som synliggjør at barnehagene og skolene jobber med miljø på et høyt nivå. For å få Grønt Flagg må man registrere seg som grønn barnehage, med fokus på et spesielt miljøtema. Det må lages en handlingsplan og et sett med miljøregler. Etter seks måneder søker barnehagen om sertifisering og skriver en prosjektrapport. Rapporten skal dokumentere arbeidsprosess, læringsinnhold, deltakelse og resultater. Grønne barnehager i Stavanger er et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og Grønn Hverdag. Kommunen betaler sertifiseringsordningen, og Grønn Hverdag bidrar med konsulenter som gir informasjon og råd. Et mål med prosjektet er at barnehagene skal bli belønnet med det internasjonale miljødiplomet Grønt Flagg. I Stavanger er det nå 17 Grønt Flagg-sertifiserte barnehager. – Epleskrellet skal i denne dunken, men hvor skal plastikken? undrer jentene. Det er tydelig viktig for barna at dette blir riktig, og de diskuterer ivrig hva slags avfall som skal hvor. Hele prosessene Uansett fokusområder er de ansatte opptatt av å lære ungene hele prosessene. Under prosjektet om kildesortering lærte ungene om hva som skjer med ulike typer avfall. Viktige spørsmål var blant annet: Hvor kommer maten fra, og hvor blir den av? Hva skjer med plast som vi kaster? Forsvinner glass og metall av seg selv? På denne måten har barnehagen brukt en pedagogisk tilnærmingsmåte til miljøvern. – Vi ønsker at også kommende generasjoner skal få oppleve det mangfoldet som naturen og livet byr på. Grunntanken vår er at jo tidligere vi gjør en innsats, jo bedre blir resultatet, understreker Svanhild Rake. Sunn mat Husebøstykket barnehages fokusområde dette året er sunn mat – god helse. – En dag i uka sørger en bakegruppe for hjemmebakt brød til smøremåltidene. Vi er opptatt av å lage ulike matretter fra bunnen av, og vi følger prosesser fra jord til bord, forteller Svanhild Rake. Barnehagen har også hatt sin egen åker hvor ungene ivrig har sådd, vannet, lukt og høstet grønnsaker, som de så har brukt som råvarer i maten de har laget i barnehagen. – I tillegg prøver vi å ha varme måltider oftere enn tidligere, noe som har blitt veldig populært, ifølge styreren. På småbarnsavdelingene har barna blant annet fått være med på å lage mat fra bunnen av. På avdelingene for de større barna har de gjennomført egne prosjekter, hvor ungene blant annet har vært på bytur til fisketorget. Denne turen ble avsluttet med varme, grove fiskekaker. Barnehagen har også valgt å bruke økolo- FISKETEMA: Oliver Hjeltnes, Erika Frick-Williams og Marius Finnvik Nyvoll i naturgruppa har pyntet lavvoen med fisker som de har laget i forbindelse med den siste tidas tema om nettopp fisk og sjøliv. giske matvarer der det er praktisk og økonomisk mulig. Utegruppa Husebøstykket barnehage har en egen naturavdeling som er ute på tur fire dager i uka. – Vi er heldige som har kort vei både til sjøen og til skogen, og det fungerer veldig greit å gå ut på tur, forteller pedagogisk leder Lene Vestad på naturavdelingen Bjørnehiet. Avdelingen har egen lavvo som de hver dag har med seg på tur, så regn og vind hindrer dem ikke i å kose seg. – Vi er stadig i bevegelse, og bruker materialer vi finner langs veien i barnas lek. En pinne eller en mosedott kan gi utgangspunktet for fantastisk lek. Vi kommer jo mye nærmere naturen enn vanlige avdelinger, og det gjør det enda lettere for barna å forstå dette med at vi må ta vare på miljøet, mener Vestad. Naturavdelingen lager også mye mat fra bunnen av når de er ute på tur, og koker eller steiker maten på bål. – Den siste tida har vi hatt fokus på fisk og livet i sjøen. Barna har blant annet vært med på å sløye torsk. Vi undersøkte innvollene, og i magen fant vi blant annet seks brisling. Det var veldig spennende, fortsetter hun. – Ute i naturen får barna brukt sitt indre forestillingsbilde på en helt annen måte i leken. De er mye mer til stede, og får mer direkte sanselige opplevelser, avslutter Lene Vestad. 32 > Fagbladet 4/2010 fbaargang2010 fbseksjonKIR