KAMPEN OM VANNET Foto: Cristina Santacruz/Norsk Folkehjelp TALSMENN: Urbefolkningslederne Abraham Salazar, Marlon Santi og Humberto Cholango leder urbefolkningens forsvar av retten til egne vannressurser. Ecuador Republikken Ecuador er et land ved ekvator nordvest i SørAmerika. Landet grenser til Colombia og Peru, og har kystlinje mot Stillehavet. Ecuador er et av de minste landene på dette kontinentet, det åttende største målt i areal. Hovedstaden er Quito. Geografisk og klimatisk er landet tredelt i en varm kystsone, et mildt høyland og en våt og varm regnskog. Petroleum, fisk, tømmer og vannkraft er viktige naturressurser. Befolkningen i landet er preget av etnisk mangfold, med cirka 65 prosent mestiser og 25 prosent urfolk (CIA faktabok). Urbefolkningen består av mange ulike grupper indianerfolk. Majoriteten snakker ulike dialekter av quechua. Det offisielle språket i landet er spansk. Halve befolkningen i Ecuador lever av mindre enn to dollar om dagen. På slutten av 1990-tallet var landet preget av politiske og økonomiske kriser. Inflasjonen nådde 60 prosent i 1999, og styresmaktene innførte amerikanske dollar som offisiell valuta fra mars 2000. Økonomien i Ecuador er sterkt påvirket av endringene i råoljeprisen. Landet er en av de største oljeeksportørene i Latin-Amerika, og produserte i 2009 over 500.000 oljefat daglig. Oljeinntektene utgjør hele 50 prosent av statsbudsjettet. Kilde: Wikipedia/Norsk Folkehjelp Nye kampsaker Men selv om bondeorganisasjonen og deres allierte fikk gjennomslag for rettferdig fordeling, er vann fortsatt en utfordring for bøndene i San Pablo Urco. – Vi har mye mindre vann nå enn før. For ti år siden var vanntrykket tre ganger sterkere. Cesar illustrerer den minskende vannmengden med hendene. Tilførselen av vann fra Andesfjellene er del av et skjørt økosystem, kjent som Páramo, området i høyfjellet mellom tregrensa og den permanente snøen. Det spesielle gresset som vokser der, ENGASJERT: Cesar Pilataxi forteller at befolkningen i San Pablo Urco har mye mindre vann nå enn før. holder på vannet og filtrerer det før det renner videre. Men på grunn av dårlig forvaltning og overforbruk er Páramoen i ferd med å tørke ut. Derfor må dette området beskyttes og håndteres med varsomhet. – Vi bruker ofte møtene til å bevisstgjøre folk om hvordan vi tar vare på vannet vårt, forteller Cesar. – Det er viktig at lokalmiljøet tar et felles ansvar. Turister og gruver Vannet er truet fra flere hold. Páramoen har blitt et attraktivt mål for turistnæringen, gruveselskaper har funnet gull og sølv i fjellene, og flere multinasjonale selskaper er interessert i å putte vannet på flasker og selge til folk i byene. Det foreligger også planer om å kanalisere vannet til den nye flyplassen utenfor hovedstaden Quito. Ifølge Ecuadors grunnlov, som ble vedtatt gjennom en folkeavstemning i september 2008, kan ikke vann privatiseres. Grasrotorganisasjoner i Ecuador kjemper for at dette også skal reflekteres i lovverket. De vil sikre at lokalsamfunnet i fellesskap skal ta vare på og forvalte vannressursene. – Min drøm er at vi i framtida har nok vann til våre bygder. Vi er veldig samlet nå, og det er kampen for vannet som har samlet oss. Cesar Pilataxi lar blikket hvile på de grønne åsene i bakgrunnen, veien opp mot Páramoen og Andesfjellene, der vannet kommer fra. 52 > Fagbladet 4/2010 Foto: Øystein Sassebo Bryhni/Norsk Folkehjelp fbaargang2010 fbseksjonKIR