styrking av barnevernet i 1991 (under barne- og familieminister Matz Sandman, Ap) og det nye kravet om tidsfrister i barneverntjenesten som la grunnlaget for private saksbehandlere. Ifølge Eriksen har kommuner som etterspør tjenestene til Barnevernkompetanse gjerne flere bekymringsmeldinger enn de klarer å ta unna selv. – Vi er et viktig supplement til det kommunale tilbudet. Barnevernyrket er krevende og preges av høy turnover og høyt sykefravær. Siden det er kvinnedominert, går mange ansatte også ut i svangerskapspermisjon, forteller Eriksen. Barnevernkompetanse er organisert med en kombinasjon av fast ansatte, frilansere og underleverandører. Firmaet har tre ansatte og cirka tretti underleverandører. I tillegg betaler det arbeidsgiveravgift for et dusin frilanserne som har tidsbestemte oppdrag og lønn ifølge en frilansavtale. – Vi er organisert på denne måten fordi vi ønsker fleksibilitet i forhold til etterspørselen i markedet. Skulle vi hatt tretti ansatte, ville det krevd en organisasjon og administrasjon som måtte tatt høyde for helt andre kostnader. Sannsynligvis sørger vår modell for at dyktige fagfolk forblir i fagfeltet som ellers ville sluttet. Av ulike grunner ønsker de å ha et annet valg enn å være fast ansatt i kommunen. Derfor er dette en vinn-vinnsituasjon, mener Eriksen. Ekspanderer Inntektsveksten fra private barnevernoppdrag har lagt grunnlaget for videre satsing. I det siste har Stine Eriksen slått seg på konsulenttjenester overfor kommunale sosialtjenester og lokale Nav-kontorer. Etter samme modell som i Barnevernkompetanse har hun begynt å knytte til seg konsulenter i firmaet Sosialbemanning AS. I løpet av kort tid har hun engasjert seks–sju personer i det sterkt voksende markedet. Fagbladet 4/2010 > 19 fbaargang2010 fbseksjonKON