Aktivitet og trivsel Eldre mennesker som flytter inn i omsorgsbolig, behøver ikke å bli sittende alene i sin nye leilighet. Miljøvertene i Trondheim inviterer dem inn i et nytt sosialt fellesskap. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: THOR NIELSEN De plages ikke av tungsinn, de åtte miljøvertene i Trondheim. – Vi er vel heller en lettflirt gjeng, som Erna Dahlhaug utrykker det mellom to latteranfall. De har vært kolleger i fire år. De er overrasket over hvor sammensveiset de er blitt, og hvor trivelig de har det når de en sjelden gang kommer sammen. For stort sett arbeider miljøvertene hver for seg, og treffes bare til fire årlige nettverksmøter og til en uformell lunsj en gang i blant. Praten går lett, og latteren sitter løst både når miljøvertene snakker med hverandre og med andre mennesker. De er som håndplukka til en jobb som krever sosiale evner utover det ordinære. For det overordna målet med arbeidet som miljøvert, er å etablere sosiale arenaer for eldre mennesker bosatt i de kommunale omsorgsboligene. Sekser til Åse I dag er de kommet sammen til lunsj på Moholt park, en av de tre arenaene som Åse Lindstad er ansvarlig for. Her serverer hun beboerne frokost en dag i uka og middag hver tredje søndag. Moholt park består av 68 kommunale og omtrent like mange private omsorgsboliger. Beboerne har et felles kjøkken med plass til 20 personer rundt tre spisebord. Gea Kristine Holthe (82) og Irene Oliva Eggen (86) er blitt kjent med hverandre og gode minner etter at Gea flyttet inn i en omsorgsbolig for halvannet år siden. – Vi satt ved siden av hverandre ved kaffen første gangen jeg var her, forteller Gea. – Og dermed oppstod vennskapet, legger Irene til. De to kvinnene bor sånn at de kan se over til hverandre, og de har daglig telefonkontakt. – I går ringte jeg og sa at jeg så henne holde på med noe på kjøkkenet, forteller Irene leende. De syns jo begge det er litt komisk, men også betryggende og hyggelig at noen bryr seg. De tenker med gru på at om det ikke hadde vært for de felles måltidene på felleskjøkkenet, hadde de kanskje blitt sittende i hver sin leilighet uten noen gang å bli kjent med hverandre. – Her blir vi kjent med mange. Og vi får så mye godt. Så henne gir vi en sekser, sier damene og nikker mot miljøverten Åse. 34 > Fagbladet 5/2010 TORADERGJENGEN: – Vi danser helst, men det er fint å høre levende musikk også, syns Gea Kristine Holthe og Irene Oliva Eggen. fbaargang2010 fbseksjonHEL