DEBATT > MIDTØSTEN Myten om be- leiring av Gaza Det er med stor glede jeg registrerer flere innlegg i Fagbladet nr. 3/2010 som tar opp og stiller spørsmål ved landsstyrets standpunkt i Midtøsten-konflikten etter møtet med Mads Gilbert og hans framlegg og tolkning av konflikten. Samtidig blir jeg forbauset over Ole R. Bergs bastante utspill om total internasjonal boikott av Israel med bakgrunn i en studietur. Bergs beskrivelse er ikke dekkende for de nesten to millioner palestina-arabere som bor og arbeider side om side med jødene i størstedelen av Israel. Hans beskrivelse er kun dekkende for forholdene i Gaza og andre byer som er kontrollert av ytterliggående islamistaktivister som Hamas. Det er heller grunn til å stille spørsmål om hvorfor freden i Gaza er uteblitt. Da Israel gikk med på å flytte jødene ut fra bosetningene i Gaza, var det på bakgrunn av lovnad fra palestina-arabernes ledere i form av en avtale om fred og våpenhvile. Da jødene var ute og valg i Gaza ble gjennomført, resulterte det i borgerkrigslignede tilstander, noe som endte med at Fathaledelsen ble reddet ut av israelske sikkerhetsstyrker. Israelsk totalblokade av Gaza og stengte grenser er blitt en retorisk og mytisk påstand som det ikke er dekning for. Det ble i 2009 kjørt inn 30.576 trailere med humanitær hjelp, mat, sement og bygningsartikler. 4883 tonn medisinsk utstyr inklusiv en Cat Scan maskin som ble levert i mars i år og 92,7 millioner liter diesel. Videre ble 10.544 pasienter med pårørende sendt over grensen til Israel for lege- og sykehusbehandling. I år har ca. 500 palestina-arabere hver uke passert grensen for medisinsk behandling og rehabilitering i Israel eller andre land. FN har i 2009 gitt 200 millioner dollar til Gazas befolkningen på ca. 1,5 millioner. Ca 250.000 blomster ble sendt over grensen fra Gaza til Israel for videre eksport til andre land. Bare i desember ble det sendt 28.500 blomster via Israel videre til andre land. Blomster som palestinaaraberne produserer i gartneriene de overtok fra tidligere jødiske bosetninger i Gaza. At befolkningen i Gaza lider og står overfor store utfordringer, er det ingen tvil om, særlig så lenge Hamas med deres terrorister har kontroll i området. Derfor er det enda viktigere å kunne skille mellom løgnaktig propaganda, inklusiv svartmaling av Israel, og hva som er det faktiske forhold i området.    Svein Lochner > ORGANISASJON    Jeg leste diverse partiprogram- > PENSJON Dyrt å være kroniker Leser i Fagbladet nr. 3/2010 at Jan Davidsen vil øke sosialhjelpssatsen. Det er vel andre stønader som også trengs å økes. Jeg er enslig minstepensjonist og uten helse til å kunne tjene noe ekstra. Nå med disse høye strømprisene i Midt-Norge, er det riktig ille. Jeg ble ufør 38 år gammel og er nå 60 år. Er det virkelig noen som tror at jeg har klart å ha penger på bok? Jeg prøver å spare så jeg har 2000 kroner ekstra til jul. Ferie? Utopi. Gå til sosialkontoret? Aldri! Jeg mener at politikerne som (van)styrer landet vårt er fullstendig klar over at lista for å gå til sosialkontoret er mange meter høy for mange av oss, også nå som det man (egentlig ikke) kan unnvære av penger går til strøm. Mat kjøper jeg så å si alltid på tilbud. Klær også. Når kjøpte jeg sist et plagg til full pris? Eller den maten jeg har lyst på? Ikke husker jeg. Lokalavisen har jeg ikke hatt på mange år. Data/nettverk får jeg bruke hos en snill nabo. Det er dyrt å være kronisk syk med flere lidelser. Og så er det mange som tror at vi får alle medisiner på blå resept. Og det å få fratrekk på skatten om vi kan vise til utgifter på over 9000 kroner er latterlig. De fleste av oss som er minstepensjonister, betaler ikke skatt. Alle de gangene vi får høre om vedtak som skal gi oss skattelette, så faller min gruppe helt utenom. Og så langt må da de Illustrasjonsfoto: colourbox.com styrende myndigheter tenke. Eller har de ikke lenger sunn fornuft når de kommer på tinget? Når det er riktig ille, så «strekker» jeg også medisinbruken fordi jeg ikke har råd til å kjøpe det jeg trenger. Har verken tv-lisens, bil eller det som «folk flest» har. Rart jeg er litt sur? Arnhild Westeng, Kristiansund Forskjell på folk Visst er det forskjell mellom kongen og hattemakeren, og jeg vil gjerne fortelle min historie. Jeg har i mange år vært hovedtillitsvalgt (HTV) i Fagforbundet, ja også i NHS før sammenslåingen. I alt har jeg vært i tillitsvalgtsystemet i tolv år, hvorav ti som HTV. Dette har vært en jobb jeg har trivdes godt med, og av mange har jeg fått høre at jeg har gjort en god jobb. De årene jeg var tilsluttet et politisk parti, var det SV, altså et parti Fagforbundet syns er ok. I 2005 begynte jeg å få problemer med SVs verdisyn, bl.a. at de mente at Gud skulle ut av skolen. Det var også flere uttalelser som gikk på tvers av mitt verdisyn, og jeg brukte over et år for å finne et politisk parti som lå mitt hjerte nærmere. mer, og kom omsider fram til at det rette for meg var Fremskrittspartiet. Siden jeg var HTV i Fagforbundet Ringebu, gjorde jeg styret og medlemmene oppmerksom på dette, og trodde ikke dette skulle være noe problem. Etter hvert så viste det seg at det var det, og da det gikk mot nytt valg i 2008, var det diverse krefter som satte seg i sving for å bli kvitt meg. Ja, en i styret sa rett ut at hadde det vært ham, hadde han stilt sin plass til disposisjon omgående. Det ville ikke jeg, og jeg sa også ja til gjenvalg. Da vi hadde besøk fra fylkesstyret på et styremøte, ble det sagt at når det var valg av hovedtillitsvalgt, var det veldig viktig å huske på at det måtte opplyses på plakater på arbeidsplassene, slik at medlemmene kunne foreslå alternative kandidater. > Fagbladet 5/2010 > 57 fbaargang2010 fbseksjonHEL